DNA (forkortelse for deoksyribonukleinsyre, eller deoxyribonucleic acid på engelsk) er lange molekyler som består av to tråder som er tvunnet om hverandre og danner en dobbeltspiral, en DNA-dobbelheliks. Trådene er bygget opp av fire byggesteiner: de kjemiske basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og thymin (T).
Hva gjør DNA-molekyl?
Hva er DNA? DNA er en forkortelse for deoksyribonukleinsyre og er et langt, trådformet molekyl som finnes inne i alle celler og i mange virus. Den delen av DNA–molekylet som inneholder informasjon om et arveanlegg, kalles et gen. 2) det overfører disse egenskapene som arveanlegg til cellens avkom når cellen deler seg.
Hva består et DNA-molekyl av?
Byggesteinene i DNA er nukleotider som består av fosforsyre, sukkeret deoksyribose og en nitrogenholdig base som kan variere. Disse basene består av grunnstoffene karbon, oksygen, nitrogen og hydrogen.
Hva er et DNA-molekyl Quizlet?
Hva er et DNA–molekyl? Det molekylet som er bærer av den genetiske informasjonen vi har i cellene våre. Et DNA–molekyl er bygd opp av to kjeder som danner en spiral. Disse to kjedene består vekselvis av sukkermolekyler og fosforsyremolekyler.
Hva er et DNA-molekyl enkelt forklart? – Related Questions
Hvordan blir et DNA molekyl kopiert?
DNA-et består av to tråder som er tvunnet sammen (venstre). For å kunne kopiere DNA må de to trådene skilles. Deretter blir de to trådene brukt som oppskrift til å lage nye tråder av DNA. Etter hvert som kopieringen skjer åpnes mer av den doble DNA-tråden slik at alt DNA-et kan kopieres.
Når består kromosomet av to Søsterkromatider?
Figur 1: Viser de 23 parene med kromosomer som finnes i mennesker. Her er kromosomene vist slik de framkommer under celledelingen (mitosen), det vil si at hvert kromosom består av to søsterkromatider fordi kromosomene har kopiert seg selv (replikasjon). X og Y er de to kjønnskromosomene.
Hvor i kroppen finner vi DNA?
DNA finnes først og fremst i den enkelte cellens cellekjerne, som fungerer som et slags kommandosenter”. De energiproduserende enhetene i cellene (mitokondriene) inneholder også litt DNA. Hovedregelen er at alle celler hos et menneske har samme DNA-nnhold.
Hva skjer hvis man har 45 kromosomer?
Kvinner med Turners syndrom har 45 kromosomer og kun ett kjønnskromosom (X), men noen har såkalt mosaikk der XX forekommer i noen celler. Kromosomsammensetningen betegnes karyotype, og karyotypen ved Turners syndrom er 45,X. Det er ingen kjente årsaksfaktorer til Turners syndrom.
Hva er forskjellen på DNA og RNA?
RNA likner DNA, men i motsetning til DNA som er dobbel-trådet er RNA enkelt-trådet. RNA lages fra oppskrifter (gener) i DNA-et. Mange RNA-tråder blir brukt videre som maler til å lage proteiner, men ikke alle. De RNA-trådene som ikke blir proteiner har andre oppgaver.
Hva er Søsterkromatider?
Den siste celledelingen kalles meiose 2 og er lik den celledelingen som skjer i mitosen. Det vil si at to identiske søsterkromatider splittes, ett til hver av cellene. De fire dattercellene som dannes er haploide celler. De består av kun 23 kromosomer i stedet for 46 kromosomer som vanlige kroppsceller.
Hva er forskjellen på Søsterkromatider og homologe kromosomer?
Meiose I atskiller homologe par med kromosomer, ikke søsterkromatider. I interfase er kromosomene dekondenserte og har sin spesielle plassering i cellekjernen, også avhengig av hvor store genomene er. Meiose halverer kromosomtallet og gir mulighet for rekombinasjon og nye alleler.
Hvilken celle består av 46 kromosomer hvor 23 kromosomer er fra mor og 23 kromosomer er fra far?
Alle somatiske celler (kroppsceller) består av 46 kromosomer, 23 kromosomer fra far og 23 kromosomer fra mor. Det vil si at hver celle består av 23 kromosompar. De to kromosomene i et par kalles homologe kromosomer.
Hva heter de to delene i et kromosom?
Vi kaller de to kromosom–delene kromatider. De to kromatidene henger sammen i et område av kromosomet som kalles centromeren. Denne er nødvendig for at hver dattercelle alltid skal få en kromatid fra hvert av de 23-kromosomparene. Hvert kromosom har en kort arm og en lang arm som møtes i centromeren.
Hvorfor har vi DNA?
Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiske bestanddelen i arvematerialet til levende organismer. Foreldre kopierer og overfører sitt DNA til avkommet under reproduksjonen, og viderefører dermed sine genetiske egenskaper. DNA består av deoksyribose, en fosfatgruppe og fire nitrogenbaser.
Hva er forskjellen på et gen og kromosom?
Gener er arvelige, derfor kan man se likheter mellom familiemedlemer. Konklusjon: Et gen er en liten del av et DNA. Kromosomer er en samling av flere DNAer. Vi kan si at disse tre ordene har alle noe med DNA å gjøre, men ordene sier noe om hvor stor del eller hvor mye DNA vi snakker om.
Hva gjør et kromosom?
Kromosomer er genmaterialet i cellene hos alle organismer. Hos eukaryote organismer, i cellekjernen ligger det kveilet opp lange, tynne makromolekyler som kalles DNA. Ett DNA-molekyl som er kveilet opp på mange små proteinkuler, kalles et kromosom.
Hvordan ser et DNA molekyl ut?
Selve DNA–molekylet ligner en tvinnet taustige der “stigebeina” består av sukker og fosfat, mens “trinnene” i stigen består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser. Til hvert sukkermolekyl er det bundet en nitrogenbase.
Hvilke gener arver man?
I utgangspunktet arver avkom like mange gener fra mor som fra far, og om genene kommer fra mor eller far har ingen betydning for hvilke egenskaper barnet får. Noen gener oppfører seg imidlertid annerledes. De kan skrus av eller på avhengig av om de stammer fra en eggcelle eller fra en sædcelle.
Hvor mange celler i kroppen?
Hvert menneske består av et sted mellom 30 og 40 billioner celler. De fleste celler er så små at man ikke kan se dem med øynene, men noen er veldig store, som et egg. Noen celler (nerveceller) kan strekke seg helt fra én ende av kroppen til en annen. De fleste celler kan vi kun observere gjennom mikroskop.
Hvorfor dør celler?
Celledød kan enten skyldes skade fra omgivelsene (kjernen skrumper og vil farges kraftigere i preparater, og cellens funksjon opphører), eller den kan være kontrollert av cellens egne gener, såkalt apoptose (programmert celledød); kjernen løser seg da opp i små fragmenter.
