Som barn besto mine sommerferier fint lite av Disneyland, Kreta eller den franske riviera. Allikevel gruet jeg meg ikke til ferien, og det burde ingen barn gjøre.
Kvalitetstid
Neste uke går over 600 000 barn i grunnskolen ut i sommerferie. Mange av disse kommer ikke til å dra på ferie fordi foreldrene ikke har økonomisk mulighet, og gruer seg til dette.
Like sikkert som den første løvetannen kommer opp om våren, drar journalister på forsommeren ut og snakker med foreldre som ikke har råd til å ta med barna på sommerferie, og hvor forferdelig dette er.
Først ut i år var VG på søndag, som skriver om en alenemor fra Sørlandet som ikke har mulighet til å dra på ferie med barna i år heller.
I mine øyne inntok heldigvis ikke alenemoren offerrollen, slik jeg har sett andre foreldre har gjort tidligere år. Tvert imot forteller hun at hun er stolt av at hun økonomisk holder hjulene i gang resten av året, men at ferier er et sårt tema for henne. Alenemoren mener foreldre og lærere bør ha et reflektert forhold til hvordan de omtaler sommerferien, og at det «også kan være helt OK å dra på gårdsferie i Norge, på telttur eller på besøk til en tante».
Sånn sett er jeg helt enig i hva den anonyme alenemoren sier. Sommerferien bør måles i kvalitetstiden barna bruker sammen med foreldrene, ikke den geografiske avstanden til feriedestinasjonen.
Ærlighet varer lengst
Mine foreldre hadde en helt grei økonomi, men med lite slingringsmonn da jeg vokste opp. De gangene jeg fortalte min mor om alt jeg hadde lyst på, svarte hun at det var mye hun også kunne tenkt seg.
I vår familie var vi mest hjemme i sommerferien, men det ble riktignok også noen turer ut av kommunegrensen. Da stappa mamma og pappa tre unger i baksetet, og hørte på milelange kriger om å ikke sitte i midten. Destinasjonen var ofte dagstur til Oslo, eller noen dager i en leid liten rød campinghytte på Dyne Camping i Sverige.
Flesteparten av feriedagene var vi riktignok hjemme. Og selv om mange andre var i sydligere strøk, tok berg-og-dal-bane i Disneyland eller red på kameler, led vi ingen nød. Mamma smurte nistepakke og vi dro på stranden, jeg syklet til mormor eller leste en bok. Ikke under noen omstendigheter ga foreldrene mine uttrykk for at dette var annenrangs, eller ble oppsøkt av journalister. Vi hadde jo hverandre.
Det er uten tvil et stort press på dagens foreldre, og spesielt aleneforsørgere. Men å konkurrere med andre familiers forutsetninger og premisser er dødfødt. Du kommer alltid til å tape, og foreldres holdninger blir som regel reflektert via barna deres.
Jeg tror flere vil gå en bedre sommerferie i vente om foreldrene er åpne og ærlige om deres økonomiske situasjon overfor barna, samt gjør det beste ut av sine forutsetninger. En sommer full av gode ferieminner behøver ikke koste skjorta. Men, du trenger å være litt mer kreativ enn hva som kreves på et 14 dagers All-Inclusiveopphold i Tyrkia, hvor hver eneste tanke blir tenkt ut for deg.
Men, ingen barn burde grue seg til å skolestart fordi de ikke kan skilte med bamser fra Disneyland, eller kan fortelle at de har sett ekte magedansere. Det burde være en menneskerett!
Anniken er en drivende dyktig dame som har lykkes som gründer med sin egen klesbutikk i Oslo. Anniken er svært opptatt av både finans, helse og mote, og liker å ha noe å gjøre hver eneste dag.