Hvordan har sosiale medier forandret samfunnet?

Hva er viktig i et demokrati?

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.

Hva er forskjellen på å leve i et demokrati og i et diktatur?

Diktatur er det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de tre statsmaktene er underlagt et personlig diktatur eller et oligarki. Som de tre statsmakter regnes: den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget) den utøvende makt (regjeringen)

Hva er maktfordelingsprinsippet i Norge?

Maktfordelingsprinsippet, eller bare maktfordeling, er et politisk og juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Maktfordelingsprinsippet er nedfelt i grunnlovene til mange land, også i den norske Grunnloven.

Hva er de 3 statsmakter?

I Norge har vi tre statsmakter: Stortinget. Regjeringen. Domstolene.

Hvem deler makten i Norge?

I et Norge blir den lovgivende makt (Stortinget) valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen retningslinjer for hva den dømmende makt (domstolene) kan foreta seg, og gjennom parlamentarismen har folket også kontroll over den utøvende makt (Kongen via regjering).

Hvorfor sier vi at media er den fjerde statsmakt?

Den fjerde statsmakt er en betegnelse som brukes i Norge og Danmark om pressen og andre massemedier, særlig om dens rolle som kritiker og overvåker. De andre statsmaktene er den utøvende (i Norge: Kongen (ved regjeringen)), den lovgivende (i Norge: Stortinget) og den dømmende (domstolene).

Hvilke er de viktigste massemediene i dag?

De tradisjonelle massemediene er aviser, radio og fjernsyn, der avsenderne når et stort publikum hver dag, men også ukeblader, tidsskrifter, tegneserier, bøker, film, CD-er og Internettet regnes som massemedier.

Hva gjør den utøvende makt?

Utøvende makt (regjeringen) er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne. Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under maktfordelingsprinsippet. Utøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer.

Hva er den femte statsmakt?

Den femte statsmakt er et musikkalbum utgitt i 2004 med rockebandet Black Debbath. Albumet er et politisk album med politiske sanger.

Hva er den første statsmakten?

De tre statsmaktene er: den regel-lagende (lovgivende) den regel-iverksettende (utøvende) den regel-kontrollerende (dømmende)

Hvorfor er makten i Norge delt i tre?

Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre. Det har som formål å forhindre maktmisbruk. Maktfordelingsprinsippet er et fundamentalt begrep i moderne demokrati.

Hvorfor har vi parlamentarisme i Norge?

I liberale demokratier har parlamentarisk styre til hensikt å sikre at en regjering står ansvarlig overfor en vesentlig del av velgerne. I det norske politiske system har parlamentarisme vært praktisert siden 1884. Dette innebærer at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering.

Hva er jobben til domstolene?

Domstolenes kjerneoppgave er å treffe bindende avgjørelser i rettsspørsmål ved anvendelse av rettsregler på faktiske forhold. Virksomheten til de alminnelige domstolene i Norge er konsentrert om å avsi straffedommer og avgjøre sivile tvister. Denne typer oppgaver kan omtales som den dømmende virksomhet.

Hvordan kan jeg bli meddommer?

Hva er den høyeste domstolen i verden?

Det er den høyeste ære juridisk sett for en jurist å sitte som folkerettsdommer ved den internasjonale domstolen i Haag som er den høyeste rangerte domstolen i verden.

Kan man anke etter Høyesterett?

For Høyesterett har man ingen rett til å få anken behandlet, og anken må ha samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg, jf. straffeprosessloven § 323. Samtykke gis normalt kun dersom det er behov for rettsavklaring eller rettsutvikling, eller dersom det er gjort klare feil i underinstansen.