På snitt–tegning skal du vise:

Innvendige høyder; fri høyde i hver etasje. Målene påføres tegningen. Utvendige høyder; møne- og gesimshøyde, inklusiv taktekking. Disse høydene skal måles fragjennomsnittshøyden for ferdig planert terreng.

Hvordan få plantegninger?

Det finnes byggesaksarkiver hos de fleste kommuner. I disse kan det finnes tegninger av boliger, inkludert plan- og fasadetegninger, i tillegg til at det også finnes søknader og korrespondanse.

Hvilke målestokker er vanlige i byggetegning?

Byggtegninger bruker vanligvis målestokkene 1:50 og 1:100 på plantegningene og 1:20 på detaljer som f. eks kjøkkeninnredning i en kantine. En byggtegning på 1:50 vil si at 1 m i virkeligheten blir 50 ganger så liten dvs 2 cm.

Hva skal en plantegning inneholde?

På plantegningene skal du vise

Alle etasjer.
Med piler hvilken del av bygget snitt-tegningen viser (se eksempel)
Byggets utvendige mål.
Yttervegger med riktig tykkelse.
Planløsning – altså rominndeling – med angivelse av hva alle rommene skal brukes til (for eksempel bad, soverom, stue).

Hva viser en snittegning? – Related Questions

Hvordan tegne oppriss?

Et oppriss er en tegning som viser veggene i rommet i høydeformat. Her må vi også tegne med vanlig linjal eller reduksjonsstav for å kunne måle høydene på tegningen. Marker med mål og målenhet ved siden av det tegnede opprisset.

Hvordan lage situasjonsplan?

På situasjonskartet for din eiendom må du:

Tegne inn det som skal bygges, eventuelt markere det som skal rives.
Oppgi avstander til nærmeste bygg og nabogrense.
Oppgi avstand til vassdrag, vei, VA-ledninger (hvis det er relevant)
Tegne inn avkjørsel og frisiktslinjer.

Hvordan tegne i målestokk?

På bordet står det et kart med målestokk 1:50000. Du måler med linjal at det er 10 cm på kartet fra hytta til nærmeste elv. Siden målestokken er 1:50 000, betyr det at 1 cm på kartet er 50 000 cm i virkeligheten. Vi vet at det er 100 cm i en meter, så det betyr at 1 cm på kartet er 50 000:100=500 meter i virkeligheten.

Hva inneholder et situasjonskart?

Et situasjonskart er et kart over eiendommen din som viser både bygninger og de nærmeste omgivelser. Du trenger et situasjonskart hvis du skal søke kommunen om å bygge, rive eller endre noe på eiendommen din. Du skal bruke situasjonskartet til å tegne inn og målsette det du skal bygge, rive eller endre.

Hva skal vises på situasjonsplan?

Situasjonsplan utarbeides av tiltakshaver eller søker og skal vise hele tiltaket nøyaktig inntegnet, påført utvendige mål og avstander. Det skal – i den grad det er relevant for behandlingen av byggesaken – påføres opplysninger om tiltakets planlagte plassering og minste avstand i forhold til: nabogrenser.

Hvordan få tak i situasjonskart?

Situasjonskart kan ofte hentes gratis ved selvbetjening i kommunens karttjenester, det kan også være mulig å få en kundebehandler/saksbehandler fra kommunen til å sende deg dette på epost om du kontakter til kommunen. Det er kommuner som krever at du bestiller dette elektronisk mot betaling.

Hvordan tegne Terrengprofil?

En terrengprofil kan genereres ved å tegne en linje i kartet eller ved å velge et objekt. Når du tegner en linje i kartet, vil profilen oppdateres fortløpende i et profilvindu i sidepanelet. Profilvinduet kan til enhver tid gjøres større ved å trykke på det.

Hva vil det si med rammetillatelse?

Rammetillatelse er første del av en totrinns behandling av byggetiltak ifølge gjeldende plan- og bygningslov § 95a ledd 1. Rammetillatelse kan gis av kommunen for tiltakets ytre og innvendige rammer etter søknad, med etterfølgende søknad om igangsettingstillatelse.

Hva skal en utomhusplan inneholde?

Forprosjekt til utomhusplan skal vise

Avgrensninger. Reguleringsgrenser (formålsgrenser), byggegrenser, eiendomsgrenser og evt.
Plassering og høyde på bebyggelse og utomhusarealer.
Avgrensinger.
Terrengforhold.
Trafikkforhold.
Vegetasjon.
Lek.
Tekniske forhold.

Hvor gammelt kan et situasjonskart være?

Situasjonskartet skal ikke være eldre enn 1 år. Det gjøres oppmerksom på at situasjonskartets informasjon ikke må endres/fjernes ved utarbeidelse av situasjonsplan.

Hva kan du bygge uten å søke?

Du kan bygge inntil 50 m² på egen tomt eller hage uten å søke. Tidligere måtte du søke kommunen om lov hvis uteboden ble større enn 15 m². For å gjøre det enklere for folk flest å bygge, ble forskriftene for frittliggende bygg endret. Grensen på 15m² for tilbygg er fortsatt gjeldende.

Hva koster det å sende byggesøknad?

Kort fortalt. Du må betale for at kommunen skal behandle byggesøknaden din. Prisen du må betale avhenger av hva du skal bygge. For mindre tiltak, det vil si tiltak du kan søke om selv, er prisen et grunngebyr på 2600 kroner og eventuelle tillegg på 6700 kroner per dispensasjon.

Hvor mye kan man bygge på tomten?

Fra 1. juli i 2015 ble det enklere å bygge små byggverk på tomten din. Mens du før bare kunne bygge inntil 15 kvadratmeter uten å søke, blir det nå i sommer lov til å bygge 50 kvadratmeter uten å søke. Dette er godt nytt for boligeiere – og ikke minst for de som skal kjøpe eller selge.

Er garasje med i BYA?

BYA inkluderer: arealet som bygninger opptar: hus, uthus, garasje osv. åpne overbygde arealer: carport, åpne vedskjul osv.

Er det bruksareal på garasje?

Bruksareal (BRA)

Alle måleverdige deler av bygningen medregnes i bruksarealet, også boder og garasje, men det gjøres enkelte fratrekk, som for veggene mellom leiligheter og søyler og skorsteiner som ligger inntil disse veggene. I en vanlig enebolig vil alt areal innenfor ytterveggene medregnes i bruksarealet.

Er platting en del av BYA?

Dersom terrasse/platting/veranda måler mer enn 1 m over terreng og er forbundet med bygning, regnes den som tilbygg, og skal da regnes med i BYA/utnyttelsesgrad, men er unntatt søknadsplikt så lenge arealet er maks 15 m2.