Diskutere betyr å drøfte eller utveksle synspunkter og meninger om noe for å påvirke hverandre. Man kan for eksempel diskutere politikk eller ha en diskusjon angående hva man skal gjøre i sommerferien.
Hvordan diskutere?
Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.
Hvordan skrive en god Diskusjonsdel?
Diskusjonsdel. I diskusjonsdelen skal du gjøre rede for hva resultatene innebærer, hvorfor de er viktige, og hva som vil være det naturlige skritt å ta videre, i forlengelsen av undersøkelsen. Du skal også diskutere hvordan undersøkelsens resultater plasserer seg i forhold til hva andre forskere har funnet tidligere.
Hvordan gjøre rede for?
Gjøre rede for:
Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen.
Hva vil det si å diskutere? – Related Questions
Kan man stille spørsmål i drøfting?
“Å drøfte er å diskutere med deg selv. En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for.
Hvordan starte en god drøfting?
Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om. Utdyp med ei kommentarsetning eller to. Konkretiser med eksempel. Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.
Hva er forskjellen på å gjøre rede for og å drøfte?
I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for.
Hvordan skrive en resonnerende tekst?
En resonnerende tekst kan være en artikkel, en analyse eller en drøftingsoppgave.
- Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer.
- Heller ikke avslutningen skal være lang.
- Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hva skal man skrive i en konklusjon?
Konklusjonen bør være omtrent samme lengde som innledninga. I konklusjonen skal du prøve å samle alle trådene i analysen og vise hvordan alt henger sammen og er knyttet til tekstens sentrale tema. Du kan gjerne utdype tema noe mer enn du gjorde innledningsvis, men du bør ikke trekke inn nye momenter i konklusjonen.
Hvordan skrive en problemstilling?
Når du skal lage en problemstilling, må du starte med å formulere et spørsmål. Den enkleste måten å lage et spørsmål på er å bruke spørreord som hva, hvem, hvor, hvilke, hvordan og hvorfor. Problemstillingen bør også være kort og blir vanligvis formulert i en setning og ett enkelt spørsmål.
Hva er en god disposisjon?
En disposisjon er en skriftlig oversikt over hva en tekst skal inneholde. Disposisjonen består typisk sett av stikkord og overskrifter. Disse stikkordene gir deg en indikasjon på hva du skal skrive om når skriveprosessen starter for fullt.
Hvordan kan man starte en innledning?
I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.
Hvordan skrive en god avslutning på eksamen?
Avslutningen skal være kort, cirka ti prosent av teksten. Her oppsummer du veldig kort hva du har skrevet om, kommer med din konklusjon og gjentar kortfattet de viktigste argumentene for denne.
Hva kreves for å få a?
En A har for det første dokumentert god kunnskap og god evne til å gjøre rede for kunnskapen. Man må også skrive godt, og i tillegg må man være i stand til å kunne gjengi det man har lest med overblikk. I tillegg må man nå kunne skjelne mellom det som er vesentlig og det som er mindre vesentlig.
Hvor mange ord på en 6 timers eksamen?
Selve oppgaveformuleringen vil bli publisert på eksamensdagen. Svaret på denne eksamensdelen skal være på 800–1200 ord.
Hva skal til for å bestå eksamen?
Tips for å bestå eksamen
- Å gi opp er ikke et alternativ.
- En uke igjen og ikke lest bøkene?
- Løs gamle eksamensoppgaver.
- Gå på forelesninger.
- Skriv notater så husker du bedre.
- Å BARE studere er ikke sunt.
- Dagen før dagen.
- Den store eksamensdagen.
Hvor mye bør man lese før eksamen?
4 Lag en pensumoversikt. Lag en god oversikt over pensum. Det er lettere å huske pensum om du setter det i en sammenheng. For eksempel kan du finne assosiasjoner til det du skal lære, da er det enklere å huske.
Hvordan få 6 er på matteeksamen?
For å få karakter 6 på matteeksamen så må du nok ha tett oppunder 100% rett på eksamen. Kan hende du får 6 om du har 98% rett. Man får kun hel karakter på eksamen slik som karakter 5 eller 6 f. esk.
Er muntlig eksamen vanskelig?
Det kan nok høres vanskelig ut med muntlig eksamen på ungdomsskolen, men de fleste bekymrer seg unødvendig mye. Det stilles sjeldent detaljspørsmål, så det er ikke absolutt alt i pensum man er nødt til å kunne. Og når du har karakter 5 fra før så burde du være ganske godt rustet til å takle denne utfordringen.
