Hva skal tillitsvalgte være med på?

Tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, men også bistå medlemmer i enkeltsaker. Eksempelvis ved lønnsforhandlinger eller ved konflikter. Den tillitsvalgte eller representant for de ansatte er et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte.

Hva skal et drøftingsmøte inneholde?

Innholdet i drøftelsesmøtet vil variere avhengig av bakgrunnen for at det er innkalt til drøftingsmøte. Det er derfor ingen mal eller fasit for agendaen, men loven angir at man minimum skal drøfte grunnlaget for oppsigelsen (eventuelt avskjeden) samt utvelgelse av ansatte dersom det er snakk om nedbemanning.

Når skal arbeidsgiver informere og drøfte endringer av betydning med tillitsvalgte?

(1) I virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere skal arbeidsgiver informere om og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Hva skal tillitsvalgte være med på? – Related Questions

Hva er et drøftingsmøte?

Drøftingsmøte har til hensikt få frem de faktiske forhold som er av betydning for arbeidsgivers beslutning. Formålet er å forhindre uriktige avgjørelser. Drøftelser med den ansatte er viktig for å få et fullstendig og riktig faktisk grunnlag for arbeidsgivers beslutning.

Hva er forskjell på drøfting og forhandling?

Forhandlinger handler om å vise styrke og å kreve sin rett, mens drøftinger handler om å finne den gode løsningen.

Hvordan skrive en god drøfting?

En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.

Hvilke ord bruker man i drøfting?

Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …

Hvordan redegjøre og drøfte?

I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å sammenligne, bruke og/eller vurdere ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for.

Hva skjer på et drøftelsesmøte?

Drøftelsesmøtet er lagt opp slik at partene får anledning til å presentere sin side av saken, samt imøtegå påstander fra den andre partene, akkurat som i en rettssak. Ofte glir drøftingene over i forhandlinger om en sluttpakke. Det kan være i begges interesse å få en rask avslutning på saken.

Hvordan drøfte akademisk?

Drøfting/argumentasjon

Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.

Hva vil det si å gjøre rede for?

Gjøre rede for:

Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen. Kanskje er det lettere å få øye på det i en tekst med et enklere innhold.

Hvordan beskrive noe?

Å beskrive kan blant annet bety å gjøre rede for, forklare, gi eksempler på, definere, dokumentere og å strukturere. Når du beskriver noe, organiserer, systematiserer og lagrer du kunnskap. Lærebøker, referater, tankekart, bruksanvisninger og leksikonartikler kan være eksempler på beskrivende tekster.

Hva er et begrep lett forklart?

Et begrep har egenskaper, trekk eller kjennetegn som bestemmer, karakteriserer eller avgrenser en klasse av ting. Eksempler på allmenne begreper er «trekant», «menneske», og «primtall».

Hvordan skrive en oppgave?

Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?
  1. Svar på et spørsmål/en problemstilling.
  2. Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
  3. Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
  4. Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)

Hvordan starte en drøftende tekst?

Innledning: Her introduserer du emnet for oppgaven og presenterer tekstene som du skal bruke i besvarelsen din. Kort redegjørelse for emnet: Her gir du en kort oversikt over de vesentligste sidene ved emnet. På denne måten får du et godt grunnlag for drøftingen din.

Hva er en god konklusjon?

Konklusjonen bør være omtrent samme lengde som innledninga. I konklusjonen skal du prøve å samle alle trådene i analysen og vise hvordan alt henger sammen og er knyttet til tekstens sentrale tema. Du kan gjerne utdype tema noe mer enn du gjorde innledningsvis, men du bør ikke trekke inn nye momenter i konklusjonen.

Hvordan finne en god problemstilling?

Når du skal lage en problemstilling, må du starte med å formulere et spørsmål. Den enkleste måten å lage et spørsmål på er å bruke spørreord som hva, hvem, hvor, hvilke, hvordan og hvorfor. Problemstillingen bør også være kort og blir vanligvis formulert i en setning og ett enkelt spørsmål.

Kan man ha to spørsmål i en problemstilling?

Problemstilling: kan være både forskningsspørsmål og hypoteser. Problemstillingen din kan gjerne være stilt som et spørsmål, men den må ikke være det.

Hva kan en problemstilling være?

Problemstillingen kan formuleres som et eller flere spørsmål eller ved å angi et klart avgrenset tema. Det er problemstillingen du skal svare på gjennom hele oppgaven. Alt du tar med i oppgaven må dermed være relevant for problemstillingen.

Leave a Comment