Hva skal til for å kalle noe en hatefull ytring?

Hatefulle ytringer
  • Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres.
  • Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer kan være vanskelig å beskrive generelt og må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Hva er årsaken til hatefulle ytringer?

Etnisitet og seksuell orientering er de vanligste grunnlagene for hatefulle ytringer. Det er mindre kunnskap om hets rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. konvensjoner til å bekjempe og dels til å kriminalisere visse former for hatefulle ytringer.

Hva er egentlig hatprat?

Hatprat

Hatprat
Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
https://no.wikipedia.org › wiki › Hatprat

Hatprat – Wikipedia

er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller vises fysisk gjennom kroppsbevegelser. Hatprat kan skrives i meldinger, chatter, på sosiale medier og i kommentarfeltene. Det skjer både i lukkede grupper og i åpne samtaler.

Hva skal til for å kalle noe en hatefull ytring? – Related Questions

Hvor går grensene for ytringsfriheten?

Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn (Bangstad, S. & Strand, V. B., 2018). Dessverre er det ikke alltid disse forbudene overholdes.

Er hatprat straffbart?

Hatprat

Hatprat
Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
https://no.wikipedia.org › wiki › Hatprat

Hatprat – Wikipedia

kan være ulovlig

Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

Hva kan hatprat føre til?

Hatytringer har alvorlige negative konsekvenser for dem som rammes, slik som depre- sjon, angst, selvforakt, sinne, søvnproblemer, konsentrasjons- problemer og utrygghet. Altså har hatefulle ytringer mange av de samme konsekvensene som det å være utsatt for diskrimine- ring, mobbing og vold.

Hvordan bekjempe hatprat?

Slik kan du bidra til å motvirke hatprat

hatprat
Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
https://no.wikipedia.org › wiki › Hatprat

Hatprat – Wikipedia

: Støtt andre som opplever hatprat: Trykk liker eller skriv en positiv kommentar når noen har skrevet noe som fremmer menneskerettigheter og inkludering. Vis et annet bilde av verden: Lik, del og spre nyanserte budskap som fremmer mangfold og går i mot en «oss» og «dem»-retorikk.

Hvor mange opplever hatprat?

Én av fire 16-20-åringer har opplevd hatprat

hatprat
Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
https://no.wikipedia.org › wiki › Hatprat

Hatprat – Wikipedia

på nett det siste året, mot fire prosent i befolkningen generelt. 12 prosent av de unge oppgir å ha vært utsatt for hatprat rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne. Dette er ytringer som er forbudt ifølge straffeloven.

Hva er hate speech på norsk?

Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Har vi ytringsfrihet på nett?

Da grunnlovens § 100 fastslår at vi har ytringsfrihet i Norge, har enhver rett til å fremme sin mening i sosiale medier, dog med noen begrensninger. Trusler, ærekrenkelser og trakassering er like straffbart om det fremkommer i sosiale medier, som ellers i samfunnet.

Kan man si hva man vil i Norge?

Du kan si nesten hva du vil, men det finnes en grense

Ytringsfriheten er slått fast i grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Ytringsfrihet betyr at man kan si nesten hva man vil, om nesten hva som helst.

Når bryter man ytringsfrihet?

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.

Hvem fant opp ytringsfrihet?

Idéhistorisk kan ytringsfriheten spores tilbake til antikken. Men det er opplysningstiden og dens fokus på individenes samfunnsmessige betydning som er forblitt det sentrale grunnlag for vår forståelse av denne friheten.

Hva er en ytring?

Ytring, noe som sies eller uttales. I språkvitenskapen brukes «ytring» som en teknisk term for å beskrive et brukstilfelle av en setning eller sammensetninger av ord og/eller tegn til å uttrykke innhold i kommunikasjon.

Når er en ytring offentlig?

Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Etter Ot. prp. 90 (2003-2004) om ny straffelov fremgår at kravet til «et større antall personer» er at det må gjelde 20-30 personer.

Hva er det som kan være negativt med ytringsfrihet?

En av de negative sidene er rasisme. Ytringsfrihet betyr at man kan si og mene det man vil uten at man skal bli straffet for det, men det kan også bli brukt på feil måte. For eksempel, så kan det bli mange rasistiske kommentaren til minoriteter.

Hva sier loven om ytringsfrihet?

§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Paragrafen hadde stått uendret fra vedtagelsen i 1814 og frem til 2004.

Hva betyr ytringsfrihet for deg?

Den sier at alle mennesker har rett til å mene hva de vil, og er fri til å ytre seg – dele sine meninger og ideer slik de ønsker – hvis de vil. Ytringsfriheten sier også at alle mennesker har rett til å finne og motta informasjon og meninger fra andre.

Hvilken paragraf er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet regnes som en viktig del av et rettssamfunn og grunnleggende for demokratiet. I Norge er ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven § 100, som innledes med “Ytringsfrihet bør finne sted.”. Denne bestemmelsen er en grunnlovsfesting av samme rettighet som uttrykkes i Menneskerettsloven art.

Leave a Comment