Hva er plukkhogst?

Hvor lang tid tar det å vokse et tre?

Treet må starte raskere

I løpet av de første årene vokser treet derfor bare 10–20 centimeter i året, mens det kan vokse opp mot en halv meter i året i sluttspurten. Når treet har blitt tre år gammelt, er det klart til å bli plantet ut.

Hvorfor står det igjen noen trær på hogstfelt?

Siden en rekke arter i skogen er avhengig av gamle og døde trær, settes det altså igjen noen trær ved hogst som skal få bli skikkelig gamle før de dør naturlig. – Livsløpstrærne skal i utgangspunktet velges ut blant de eldste trærne på hogstfeltet, sier hun.

Hva er åpen hogst?

Hogster regnes som åpne når det står igjen 15 trær eller mindre per dekar og lukket når det står igjen mer enn 15 trær per dekar eller når hogstflata er under to dekar. Mens flatehogst og andre åpne hogstformer er svært utbredt i det nordiske skogbruket, er lukkede hogstformer mindre brukt.

Hva får vi ut av skogbruk?

Skogbruk er utnyttelse av skogen for å lage tømmer, papir, ved og andre produkter av tre. Med skogbruk kan vi også forstå all bruk av skogens arealer og ressurser. Dette innebærer jakt, fiske og friluftsliv. Utnyttelse av skogen betyr ikke bare at trærne hogges ned.

Hva slags trær skal vi sette igjen som livsløpstrær?

Norsk PEFC Skogstandard fastsetter krav om livsløpstrær og død ved. Som hovedregel skal det settes igjen gjennomsnittlig 10 stormsterke trær per hektar som livsløpstrær. Blant livsløpstrærne skal det være både dominerende og sjeldne treslag, men ikke fremmede arter som er plantet inn.

Er norsk skogbruk bærekraftig?

For 100 år siden var den norske skogen nesten uthogd. I dag driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk. Med bærekraftig menes det å ivareta hensynet til biologisk mangfold, kulturhistorie og friluftsliv samtidig som man driver et lønnsomt skogbruk.

Hvorfor er det stor artsrikdom i skog?

Og skog med gamle trær er særlig viktig for mange arter. Skogen har derfor uendelig mange livsmiljøer hvor tusenvis av arter kan finne et eller flere passende leveområder. Noen arter, som fuglekongen, trives best i trekronene, mens andre arter, som dynekjuke, må ha ei velta halvråtten gran for å klare seg.

Hva sier PEFC om Hogstform og foryngelse?

I Norsk PEFC Skogstandard (2016), står det omtalt at «i fjellskog skal det legges vekt på å fremme og opprettholde et gammelskogpreg. Ved hogst skal det derfor i størst mulig utstrekning brukes lukket hogstform (fjellskoghogst) i grandominert skog, og småflatehogst og mindre frøtrestillinger i furudominert skog.»

Hva slags tresort er det mest av i Norge?

Hvilke trær blomstrer først?

Blant de første treslagene som blomstrer om våren er hassel, or og selje. Deretter spretter lauvet hos bjørk og mange andre. De første blomstrende trærne er særlig viktige for pollinerende insekter og biologisk mangfold, men også for den yrende vårfølelsen hos noen og enhver.

Hvilket tre er dette app?

Arbor er et digitalt hjelpemiddel for at besøkene skal kunne finne informasjon og turvalg i Arboretet. I tillegg har appen en bestemmelsesnøkkel til å finne ut hvilket tre man har funnet, gjelder ville treslag i Norge.

Hva kommer ut av trær?

Treets oppbygning

Et tre består av rota, stammen, greiner, blader eller nåler og blomster. Rota er treets underjordiske del. Oppgavene den har er å forankre treet til jorda, ta opp vann og næringsstoffer (mineraler) fra jorda, transportere vann og næringsstoffer, og i tillegg er det lagringsorgan for stivelse.

Hvilken tresort gir mest varme?

Kongen på haugen er bøk, en skikkelig hardhaus som varmer godt. Bøk har brennverdi på rundt 3000 kwH per fastkubikk m3. Den vanligste tresorten vi bruker som fyringsved i Norge er bjørk, den gir 2650 kwH. Så har du de noe mykere treslagene som furu, gran og or på rundt 2200 kwH.

Hvorfor fryser ikke trærne i hjel om vinteren?

Jo, nålene har vanntett voks på utsiden, og færre åpninger enn blader. Derfor slipper de ut mye mindre vann. I stedet for å felle nålene, fyller treet dem med frostvæske, så de ikke skal fryse i stykker. Slik kan nålene sitte på hele vinteren.

Hva er best av gran og furu?

Gran har den fordelen at den ikke sprekker så lett som furu, og kan i mange tilfeller være best egnet som kledning. I tillegg vil ikke kvistene i gran «blø» igjennom malingen, slik tilfellet er med furu. Til gjengjeld er furu noe mer motstandsdyktig mot råte.

Hvilket tre gir best ved?

Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi. – Helt på topp kom kristtorn, deretter barlind, bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø. Kristtorn og barlind er arter som aldri blir noe særlig større enn 10-12 meter høye.