Når skal det ikke være komma?

Når skal man skrive komma?

Grammatisk komma handler om å plassere komma i overgangen mellom to eller flere helsetninger, mellom to eller flere leddsetninger, eller mellom leddsetning og helsetning. Legg også merke til at komma nesten alltid havner foran et verb i nåtid eller fortid, og dessuten ofte foran «og» og alltid foran «men».

Hvor skal du sette komma?

Kommaregler
  • Komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men (alltid komma foran men)
  • Ikke komma mellom to leddsetninger (bisetninger) dersom subjunksjonen ikke gjentas.
  • Komma etter leddsetning som står først i en helsetning.
  • Komma etter innskutt leddsetning.

Når er etterpå?

Så = etterpå

Når så betyr «etterpå», er det et adverb. Verbet kommer direkte etter så, og setningen er en helsetning: Først spiser han frokost. Så går han på jobb.

Når skal det ikke være komma? – Related Questions

Hva er V2 regelen ut på?

V2-ordstilling er regelen som noen språk har om at det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et finitt verbal. Et eksempel fra norsk: Jeg leste boka i går. (subjekt – verbal – objekt – adverbial)

Hva betyr etterpå?

Dette er et adverb som betyr “på en senere eller fremtidig tid”.

Kan man begynne en setning med så?

Ved å sette inn et mellom det adverbiale førsteleddet og det finitte verbet, så kan man starte setningen på nytt, sier Salvesen.

Hva skal man ikke starte en setning med?

[I]følge en gammel skoleregel er det forbudt å begynne en setning etter punktum med men og og. Det er en riktig dum regel. Iblant har man behov for å binde sammen en konkluderende setning med flere foregåennde påstander, og da kan men og og fylle en funksjon som innledningsord: … dermed hadde hun gjort alt.

Hva er forskjellen på helsetning og leddsetning?

En leddsetning står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setninger. Eksempel 1: Helsetning: Jeg fikk vite at du ikke kunne komme. Leddsetning: at du ikke kunne komme.

Kan man starte en setning med fordi?

Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først.

Hvilke ord brukes i drøfting?

Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …

Hva er en hel setning?

Hovedsetning (helsetning), som kan stå alene og ikke er underordnet noen annen setning. Eksempel: «Hunden bjeffer» Leddsetning, som fungerer som setningsledd i en oversetning, for eksempel som subjekt («At hun kom, skremte meg»), objekt («Jeg så at hun kom»), adverbial («Da hun kom, reiste alle seg») og så videre.

Kan man starte en setning med likevel?

Leddsetning med selv om og helsetning med likevel

Selv om er subjunksjon og starter ei leddsetning. Likevel er adverb. Likevel står vanligvis først i ei helsetning.

Hvordan bruker vi fordi?

Fordi er en subjunksjon (årsakssubjunksjon) og innleder en leddsetning. Derfor er et adverb og sier noe om årsak. Eksempel: Hun søkte på jobben fordi hun ville tjene penger.

Hvordan skrives fordi?

Vi kan nesten alltid skrive fordi, for eller siden i stedet. Dette er godt språk: «Fordi ingen kom på skolen i går, ble det ingen undervisning.»

Kan man skrive mens?

Det er ikke riktig å bruke IMENS i eksemplene øverst: «Vent her imens jeg er inne og handler». Så vil du kanskje tenke: Men vi kan jo skrive: Vi ble stående og fryse; imens var han inne og handlet. Da står jo IMENS først i setningen akkurat som MENS.

Kan man si hvertfall?

I hvert fall betyr det samme som iallfall (i alle fall), og er ganske nøytralt (verken formelt eller uformelt), men må skrives som tre ord. Noen skriver ihvertfall*, men det er ikke offisielt korrekt.

Er det lov å si dems?

I norske dialekter kan dykkar hete døkkers, dåkkers, deres osv., mens deira kan hete deires, doms, demmers, dems osv. Det som gjelder overalt i norsk talemål, er at eieforma i andre person flertall (nynorsk dykkar eller dokkar) og i tredje person (nynorsk deira) er ulike.

Er det ifølge eller i følge?

Ordet ifølge betyr «i overensstemmelse med», mens «i følge» brukes for det konkrete å være i følge med noen. Det heter altså «Ifølge rapporten», ikke «I følge rapporten».

Hva betyr å bla?

er en forkortelse for ‘blant annet’ eller ‘blant andre’.

Leave a Comment