Når setter vi komma?

Grammatisk komma handler om å plassere komma i overgangen mellom to eller flere helsetninger, mellom to eller flere leddsetninger, eller mellom leddsetning og helsetning. Legg også merke til at komma nesten alltid havner foran et verb i nåtid eller fortid, og dessuten ofte foran «og» og alltid foran «men».

Er det alltid komma foran eller?

3. Og, men, eller, for Det er alltid komma foran men. Jeg vil ikke reise, men jeg må. Det er komma foran og, eller og for når det er subjekt på begge sider av konjunksjonen.

Hvorfor bruker vi komma?

Komma er et skilletegn som vi bruker inne i ytringer. Komma blir også brukt som desimaltegn. Norske kommaregler bygger i stor grad på grammatikk. Vi setter komma for at det skal bli lettere å lese.

Når setter vi komma? – Related Questions

Hvor skal du sette komma?

Kommaregler
  • Komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men (alltid komma foran men)
  • Ikke komma mellom to leddsetninger (bisetninger) dersom subjunksjonen ikke gjentas.
  • Komma etter leddsetning som står først i en helsetning.
  • Komma etter innskutt leddsetning.

Skal det være komma etter navn?

Husk komma etter hilsener og oppfordringer

Hei, Ludvig! Farvel, elskede! Sov godt, Jens!

Hva betyr ordet komma?

Komma er et skilletegn (,) som blant annet settes mellom sideordnede setninger, ledd, oppregninger og lignende, dessuten foran unødvendige leddsetninger, for å skille ut innskudd og tillegg.

Skal man ha komma før men?

Kommaregler er vanskelige saker, men akkurat denne regelen er oppsiktsvekkende enkel: Vi setter alltid komma foran men i løpende tekst.

Hvorfor man bruker punktum?

Punktum markerer slutten på et fortellende utsagn, som kan være en enkelt helsetning eller en setningsforbindelse. Vi kan også sette punktum etter en bydesetning.

Hvor mange konjunksjoner har vi?

Konjunksjoner (sideordningsord) er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger. Vi har fem konjunksjoner som kan binde sammen like setninger.

Er ikke et adverb?

Ubøyelige adverb

Eksempler: ikke, ned, der, altfor, kanskje, visstnok, hvor, dessuten.

Hva slags ord er at?

8. Subjunksjon er et ord som binder sammen en helsetning og en leddsetning. Subjunksjonen innleder en leddsetning (fordi, så, at, dersom, hvis, som, når, da): Han dro hjem fordi han ble sur.

Er enten en konjunksjon?

Konjunksjoner på norsk er og, både – og, eller, enten – eller, verken (i bokmål og riksmål også hverken, i nynorsk også korkje) – eller, men, for og så. I eldre språk fantes konjunksjonen ti, som svarer til tysk denn.

Kan du starte en setning med fordi?

Fordi er en subjunksjon. Det vil si at den innleder en leddsetning. Subjunksjonen og leddsetningen er sammen et setningsledd i helsetningen. Dette betyr også at vi kan flytte disse samlet slik at subjunksjonen (fordi) og leddsetningen (årsaken) kommer først.

Hvilke 10 ordklasser har vi?

De norske ordklassene er:
  • substantiv.
  • verb.
  • adjektiv.
  • pronomen.
  • determinativ.
  • preposisjon.
  • adverb.
  • subjunksjon.

Hva er en hel setning?

Hovedsetning (helsetning), som kan stå alene og ikke er underordnet noen annen setning. Eksempel: «Hunden bjeffer» Leddsetning, som fungerer som setningsledd i en oversetning, for eksempel som subjekt («At hun kom, skremte meg»), objekt («Jeg så at hun kom»), adverbial («Da hun kom, reiste alle seg») og så videre.

Kan leddsetning stå alene?

Repetisjon: leddsetninger (ordstilling) En leddsetning er en del av en helsetning. En leddsetning kan ikke stå alene. Vanligvis bindes en leddsetning til ei helsetning med en subjunksjon, for eksempel at, fordi, når, da, hvis eller som.

Kan man begynne en setning med så?

Ved å sette inn et mellom det adverbiale førsteleddet og det finitte verbet, så kan man starte setningen på nytt, sier Salvesen.

Hvordan bygge opp en setning?

Norsk setningsoppbygging

SVO står for subjekt, verb og objekt. Et eksempel på en typisk SVO-setning er som følger: Hunden spiste mat. Her er «hunden» subjektet, «spiste» verbet og «mat» objektet.

Når setninger?

Leddsetning med etter at / når / da
Etterpå (adverb): Hun skal løpe, og etterpå skal hun trene styrke.
Når (subjunksjon): Hun skal trene styrke når hun har løpt.
Etter at-setning på første plass: Etter at hun har løpt, skal hun trene styrke.
Nårsetning på første plass: Når hun har løpt, skal hun trene styrke.

1 more row

Leave a Comment