Hvorfor skal vi ha dialekter?

Vi bruker språket til å signalisere hvem vi er og hvem vi vil være. Dialekten blir en viktig del av identiteten vår. Dialekt er det viktigste uttrykket for lokal tilhørighet, og det er en klar sammenheng mellom identitet og bevaring av tradisjonelle trekk, sa Jenstad.

Hvordan forandrer dialektene seg?

Folk flyttar mykje, og mange buset seg i byar og i tettbygde strok. Dette fører til at menneske med ulikt talemål blir buande i same området og påverkar kvarandre sosialt og språkleg. TV, radio, internett, sosiale medium og mykje bruk av mobiltelefon gjer at folk får kontakt med mange ulike dialektar og språkvariantar.

Hvorfor snakker vi ulike dialekter her i landet?

Før vi fikk Internett, radio, fly og biler var det vanskelig å snakke med folk som bodde andre steder i landet. Dette er en viktig grunn til at vi har så mange dialekter i Norge. Språket kunne utvikle seg forskjellig på hvert sted, uten at endringene spredte seg til resten av landet.

Hvordan beskrive dialekt?

Dialekt er ein geografisk avgrensa variant av eit språk. Dialekten utgjer eit komplett språksystem og kunne såleis ha fungert som eit språk i seg sjølv. Det er gjerne historiske og politiske grunnar til at eitt språksystem blir rekna som språk, medan eit anna blir rekna som dialekt.

Hvorfor skal vi ha dialekter? – Related Questions

Hva kaller vi melodien i en dialekt?

Tonegang

Setnings-melodien i vårt eget talemål er vi så vant med at vi ikke oppfatter den som melodi i det hele tatt. Men straks vi hører en dialekt med en annen tonegang, legger vi merke til den. Da sier vi gjerne at folk “synger” på dialekten sin.

Hvor mange dialekter har vi?

Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen.

Kan man skrive på dialekt?

Men på skolen er det litt annerledes: Når du skriver en skoleoppgave, må du bruke et av skriftspråkene, altså bokmål eller nynorsk. Da kan du ikke skrive ordene sånn som du selv vil, eller på dialekt. Det er lov når du snakker, men ikke skriftlig.

Hva er et Dialektområde?

Dialektene i Norge deler vi gjerne inn i fire hovedgrupper. Vi kaller dem dialektområder. De fire dialektområdene er nordnorsk, trøndersk, østnorsk og vestnorsk. Nordnorsk I Nord-Norge sier de fleste e, eg, æ eller æg.

Hvor sier de dæ?

Bodødialekten er kjent for å bruke pronomenene «æ», «» og «mæ».

Har Bodø tjukk l?

Dialekten har tjukk l av historisk l, men med en del unntak lengst nord i Salten.

Hva betyr ordet apokope?

Apokope er det at en vokal eller stavelse faller bort i slutten av et ord.

Har de tjukk li Bodø?

Tjukk l. I nordlandsk har ein tjukk l berre i ord med l i norrønt, for eksempel bLo og soL. Tjukk l av dette slaget går til Hamarøy, nord i Nordland.

Hva er j farge?

Palatalisering er det at en konsonant uttales med jfarge i tillegg til sitt vanlige artikulasjonssted. Noen eksempler fra norske dialekter er mannj og kvellj for mann og kveld i trøndersk.

Når kom skarre-r til Norge?

Skarring kom til Norge på 1800-tallet. I dag er det omtrent ⅛ av Norges befolkning som skarrer. I 2005 gikk skarregrensa på Sørøstlandet på Songe mellom Risør og Tvedestrand. Skarrer er lettere å lære enn rulle-r og i områder med rulle-r er det vanligere med henvisning til logoped for talefeil.

Hvordan sier man jeg i Tromsø?

Også pronomenformene skil seg frå dei ein finn i nordnorsk. Her i indre Troms heiter det i 1. person eintal je, som er ei vanleg austnorsk form. Men ein høyrer også pronomenforma æi (for eg) i desse bygdene, ei form som er den vanlege 1.

Er Oslo en dialekt?

Oslodialekt (også kalt oslomål, vikamål og østkantmål, og historisk folkespråket, vulgærspråket og gatespråket) er en norsk dialekt og den tradisjonelle dialekten i Oslo.

Hva er en tynn l?

Apikal L, også kalt tungespiss-L, tynn L, lys L, Østfold-L, Halden-L og annet, er en uttalevariant av L-lyden.

Hva er å og E mål?

Døme: Æ ska sønge ei vise for dåkker. I ein del av Troms og Finnmark der ein har e-ending i infinitiv, vil likevel dei svake hokjønnsord enda på -a i ubestemt form eintal. Dette blir kalla e/a-mål. E/a-mål finn ein i delar av Troms, frå Lyngen og sørover, og i fjordområda i Vest-Finnmark.

Har Kristiansand dialekt tjukk l?

Mange vil stille seg uforstående til dette, men når man ser på målmerkene blir det mer klart, vi finner verken tjukk l, palatalisering eller andre typisk østnorske målmerker i Kristiansand.

Er det bløte konsonanter i Stavanger?

Det er skarre-R. Man har ikke bløte konsonanter.

Leave a Comment