Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om. Utdyp med ei kommentarsetning eller to. Konkretiser med eksempel. Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.
Hvordan drøfte et tema?
«En drøfting belyser et tema ved å sette ulike synspunkter og argumenter fra flere hold opp mot hverandre, gjerne med det formål å nå fram til et nytt synspunkt gjennom kombinasjon og syntese.»
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hva er forskjellen på å gjøre rede for og å drøfte?
I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for.
Hvordan starte en god drøfting? – Related Questions
Hvordan redegjøre og drøfte?
I redegjørelsen skal du vise at du har satt deg inn i og forstått et faglig innhold, og i drøftingen at du har oversikt over ulike oppfatninger og kan vurdere disse opp mot problemstillingen. Grunnlaget for drøftingen er med andre ord redegjørelsen, og det er herfra du trekker ut relevant stoff.
Hvordan skrive en drøftende fagartikkel?
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.
Hva menes med å gjøre rede for?
Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen.
Hva betyr å drøfte i en oppgave?
Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.
Hvordan gjøre rede for noe?
GJØR REDE FOR/REDEGJØR Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest. Dette innebærer en viss grad av tolkning som gjør stoffet til ”eget”. VURDER Anvendelse av relevant kunnskap hvor ulike synspunkter på emnet fremkommer. Synspunktene begrunnes og det gis gjerne eksempler.
Hvordan drøfte i en akademisk tekst?
Drøfting/argumentasjon
Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.
Hvordan drøfte i en fagtekst?
D – drøfting
Det betyr at du ikke bør velge den første og beste teorien du kommer over, og basere hele oppgaven din på denne. I stedet bør du trekke inn flere forskjellige eksempler på relevant teori og forskning, og sammenligne hva disse sier om det som er det aktuelle temaet i teksten din.
Hvordan skrive en god eksamen?
Dette må en akademisk tekst inneholde
- Innledningen skal være kort, cirka ti prosent av teksten. Skriv om hvordan du tolker oppgaven, hva du vil skrive om og hvordan du har valgt å strukturere besvarelsen.
- I hoveddelen skal du svare på spørsmålene i oppgaven.
- Avslutningen skal være kort, cirka ti prosent av teksten.
Hvordan bygge opp en oppgave?
Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?
- Svar på et spørsmål/en problemstilling.
- Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
- Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
- Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)
Hva er en god konklusjon?
Konklusjonen bør være omtrent samme lengde som innledninga. I konklusjonen skal du prøve å samle alle trådene i analysen og vise hvordan alt henger sammen og er knyttet til tekstens sentrale tema. Du kan gjerne utdype tema noe mer enn du gjorde innledningsvis, men du bør ikke trekke inn nye momenter i konklusjonen.
Hvor lang tid tar det å skrive en masteroppgave?
Alt om utdanning og valg av utdanning
For mange utgjør masteroppgaven hele 60 studiepoeng, og er en oppgave på over 100 sider som du skal holde på med i et helt år. I denne artikkelen gir vi deg de beste tipsene til hvordan du kan skrive og fullføre en masteroppgave.
Hvordan få en bra innledning?
I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.
Hva skal man ha med i en hoveddel?
Hoveddel. I hoveddelen redegjør du for og drøfter teori (og eventuelt eget innhentet datamateriale) som er relevant for å svare på problemstillingen. Husk at all redegjøring og drøfting må være faglig underbygget og henvist til på faglig forsvarlig måte.
Hvordan begynne å skrive?
Begynn gjerne å skrive om det du syns er gøy. Skriv gjerne bare litt om gangen. Hvis du tar pauser FØR du har skrevet deg helt tom, er det lettere å ta opp igjen tråden. Presenter gjerne teksten din for andre, for eksempel i skrivegrupper, og be om tilbakemeldinger selv om du ikke er helt fornøyd enda.
Hvordan starte å skrive en tekst?
Det kanskje viktigste punktet her, er å pirre leserens nysgjerrighet. En måte å gjøre dette på, er å hinte om hva som presenteres i resten av teksten, uten å avsløre nøyaktig hva. En god innledning bør dessuten ikke være for lang. Ofte er innledningen bare noen få linjer lang.
Hvordan bli en bedre skribent?
Bli en bedre skribent
- Hvem er leserne?
- Hva er hovedbudskapet ditt?
- Hvilken stil og tone er riktig?
- Hvilke spørsmål tror du leserne ønsker svar på?
- Har du laget en logisk struktur?
- Er det noe leseren må eller bør gjøre etter å ha lest teksten?
- Har du brukt et forståelig språk?
- Er teksten uten feil?