En resonnerende tekst kan være en artikkel, en analyse eller en drøftingsoppgave.
- Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer.
- Heller ikke avslutningen skal være lang.
- Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig.
Hva skal med i en resonnerende tekst?
Hvis du skal skrive en resonnerende tekst bør du være både konkret og strukturert i din utforming av teksten. Hovedsakelig følger teksten en rekke tanker som fører til en konklusjon. Denne tankerekken bør være saklig og logisk utformet.
Hva er en resonnerende?
Resonnere betyr å tenke, reflektere, trekke fornuftige slutninger eller følge en tankerekke på en logisk måte.
Hvordan skrive innledning til resonnerende tekst?
Innledningen skal vekke leserens interesse
Begynnelse på oppgaven, presentasjon av emnet: I de aller første linjene av teksten din er det viktig å presentere selve emnet for oppgaven. Det er fint hvis du kan være litt kreativ og introdusere emnet på en måte som vekker interesse.
Hvordan skrive en resonnerende teks? – Related Questions
Hvordan avslutte resonnerende tekst?
Avslutningen bør ikke være for tung og lang. Her kan du kort oppsummere med nye ord det du kom frem til i hoveddelen, og så må du gjerne sette temaet i et fremtidsperspektiv. Hvordan tror du det går med denne saken i fremtiden?
Hvordan skriver man en reflekterende tekst?
Innledning
- Her presenteres situasjonen man skriver i. Hva er grunnen til at man skriver denne refleksjonen?
- I innledningen kan man også kort presentere hva leseren vil møte i teksten.
Hvordan skrive et godt Kortsvar?
Kortsvaret skal ha en linje som introduserer teksten, en hoveddel og en avsluttende setning (konklusjon). Kortsvaret krever at du får sagt masse med få ord, at du bruker et godt fagspråk og legger fram meninger om teksten. Det du skal gjøre er å skrive en kort tekst på 250 ord knyttet til en eller to tekster.
Hvordan skriver man en kreativ tekst?
Det viktigste i en kreativ tekst er at du viser selvstendig refleksjon, nye perspektiver og innfallsvinkler til et tema. Dette krever at du klarer å hente opp mange idéer og tanker knyttet til det temaet du skal skrive om. Du bør også tenke over hva du har lært om temaet i de forskjellige fagene du har.
Hvordan skriver man en drøftende tekst?
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.
Hva kan jeg skrive en argumenterende tekst om?
Argumenterende tekster har til hensikt å påvirke eller overbevise leseren om noe. Ofte argumenterer vi bare for vårt eget syn, vi presenterer argumenter bare for én side av saken, men en argumenterende tekst kan bli enda mer troverdig hvis vi viser fram både for- og motargumenter.
Hvordan ser en argumenterende tekst ut?
En god argumenterende tekst har gjerne en artikkelstruktur, der man fanger leseren med en god overskrift, presenterer hva det handler om i en innledning, veier for og motargumenter i en hoveddel, og en avslutning som konkluderer hva hoveddelen handler om, der man også bør presentere sin egen mening klart og tydelig.
Hvordan er et argument bygd opp?
Et argument har tre hoveddeler; en påstand, et belegg og en hjemmel. Påstanden er det du forsøker å overbevise noen om. For eksempel kan du påstå at dere burde dra på ferie med tog. Belegget er begrunnelsen for påstanden.
Hva vil det seie å argumentere?
Argumentere betyr å føre frem bevisgrunner eller argumenter. Det betyr også å tale for en sak.
Hva er viktig i en argumenterende tekst?
Argumenterende tekster har til hensikt å påvirke eller overbevise leseren om noe. Ofte argumenterer vi bare for vårt eget syn, vi presenterer argumenter bare for én side av saken, men en argumenterende tekst kan bli enda mer troverdig hvis vi viser fram både for- og motargumenter.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan skrive en fem avsnitt tekst?
Om femavsnittsmetoden. Tekster kan bygges opp eller komponeres på ulike måter, men de fleste tekster bør ha ei innledning, en hoveddel og ei avslutning. Lag gjerne ei skisse over hvordan du ønsker å komponere teksten din, før du begynner å skrive.
Hvordan starte en avslutning?
Sirkelkomposisjon: Du avslutter teksten på samme måte som du begynte. Svar: Du svarer på spørsmål du stilte i innledningen. Sammendrag: Du skriver et kort sammendrag av synspunktene i hoveddelen. Peke fremover: Du avslutter med å spå i fremtiden.
Hvordan avslutte et avsnitt?
Hva er en avsluttende setning? Den avsluttende setningen er den siste setningen i avsnittet. Den kan foreksempel konkludere med hva avsnittet handlet om, stille et tankevekkende spørsmål eller peke mot hva neste avsnitt skal omhandle.
Hvor langt er et avsnitt?
Et avsnitt i en akademisk tekster ligger normalt rundt 100–200 ord, når avsnittet blir på 300 ord eller mer blir det tungt å lese.
Hvordan unngå å skrive jeg?
Kan jeg skrive «jeg»? I noen fag advares det sterkt mot å bruke ordet «jeg». Da kan du bli nødt til å skrive om, og bruke «man», «vi» eller passiv form. Men det er viktig å være klar over at det å bruke ordet «jeg» ikke er det samme som å være privat eller subjektiv.
