Å gjøre rede for betyr at du beskriver eller forklarer noe om et saksforhold med egne ord. Redegjørelsen skal vise at du har forstått det du skriver om. Det innebærer at du har gjort stoffet til ‘ditt eget’ gjennom å ha valgt ut det du synes er viktigst og mest relevant for problemstillingen.

Hva er forskjellen på å gjøre rede for og å drøfte?

I redegjørelsen skal du vise at du har satt deg inn i og forstått et faglig innhold, og i drøftingen at du har oversikt over ulike oppfatninger og kan vurdere disse opp mot problemstillingen.

Hvordan gjøre rede for noe?

GJØR REDE FOR/REDEGJØR Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest. Dette innebærer en viss grad av tolkning som gjør stoffet til ”eget”. VURDER Anvendelse av relevant kunnskap hvor ulike synspunkter på emnet fremkommer. Synspunktene begrunnes og det gis gjerne eksempler.

Hva gjør du når du drøfter for og imot?

En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.

Hvordan skrive en gjør rede for oppgave? – Related Questions

Hvordan redegjøre?

Forklar med egne ord

Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.

Hvordan kan jeg argumentere?

Argumentene skal bygge opp under saken og dens troverdighet, og er derfor knyttet til det retoriske bevismidlet logos, som appellerer til tilhøreren eller leserens fornuft. Etymologien bak vårt ord argumentasjon kommer fra det latinske argumentum, som oversettes med ”vise” eller ”bevise”.

Hvordan starte en god drøfting?

Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om. Utdyp med ei kommentarsetning eller to. Konkretiser med eksempel. Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.

Hvordan skriver man en drøftende tekst?

Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.

Hvilke ord bruker man i drøfting?

⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …

Hvordan drøfte i en akademisk tekst?

Drøfting/argumentasjon

Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.

Hvordan avslutte en oppgave?

Avslutning

Pek på nye problemstillinger som du har kommet over gjennom arbeidet.
Vis til hvordan andre har belyst temaet i en annen kontekst.
Om andre har kommet fram til andre konklusjoner enn du selv, kan dette gi ideer om nye måter å se problemet på

Hvordan skrive godt?

10 tips til deg som vil skrive en god tekst

Definer mål, budskap og målgruppe.
Skriv kort og server hovedpoengene dine tidlig i teksten.
Gi leseren pauser i teksten.
Hjelp leseren til å forstå tall.
Hjelp leseren med å se for seg poengene dine.
Bruk eksempler.
Ikke hikk.
Vær konkret.

Hvordan skrive en god oppgave?

Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?

Svar på et spørsmål/en problemstilling.
Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)

Hvordan kan man starte en tekst?

I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.

Hva er metode i oppgaveskriving?

Metode og oppgaveskriving tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving. En innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis i boka.

Hvordan lage en god avslutning?

Sirkelkomposisjon: Du avslutter teksten på samme måte som du begynte. Svar: Du svarer på spørsmål du stilte i innledningen. Sammendrag: Du skriver et kort sammendrag av synspunktene i hoveddelen. Peke fremover: Du avslutter med å spå i fremtiden.

Hvordan starte en god konklusjon?

Konklusjonsavsnitt bør alltid begynne med en emnesetning. Å gjenta oppgaven fra det innledende avsnittet i konklusjonen minner leserne effektivt om hovedargumentet. Ikke kopier og lim inn emnesetningen fra introduksjonen. Det må gjøre det samme poenget, men i en annen formulering.

Hvordan avslutter man et kåseri?

I avslutningen kan du oppsummere kåseriet på en underholdende måte. En løsning kan være å komme tilbake til det du startet med.

Kåseriet skal ha god rettskriving.
Teksten skal ha korrekt tegnsetting.
Dersom du bruker kilder, skal du vise at du kan bygge disse inn i kåseriet på korrekt måte.

Hvordan avslutte en argumenterende tekst?

Avslutningen eller konklusjonen bør gjenta hovedpoengene i artikkelen, og så få frem klart og tydelig hva man selv mener om saken. Husk at man gjerne husker det siste man leser best, så bruk god tid på denne delen, selv om den ordmessig gjerne er mye kortere enn de andre delene.

Hvordan starte en innledning eksempel?

Innledningen bør, sammen med tittelen, fortelle leseren hva den drøftende artikkelen handler om. Her bruker vi to eksempler: Du har valgt tittelen Bør unge menn vente med å få lappen til de er 23 år? I innledningen kan du kort informere om bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet.