Strålinga fra verdensrommet kan gi oss informasjon om fjerne planeter, solsystemer og galakser. Denne informasjonen er umulig for oss å få ved å reise ut i rommet, fordi det tar for lang tid. Stråling reiser med lysets hastighet, og det trengs med de enorme avstandene som skal tilbakelegges.
Hvordan kan vi bruke elektromagnetisk stråling til å skaffe oss informasjon om verdensrommet?
Radiobølger fra verdensrommet registreres med store skålformede antenner på bakken. Noen ganger setter man også opp mange ved siden av hverandre og sammenligner målingene. Dessuten kan man også samkjøre målinger fra ulike observasjonssteder over hele verden.
Hvilken type stråling når jorda fra verdensrommet?
Jordas atmosfære stopper gammastråling, røntgenstråling, lange radiobølger (over ca. 11 meter), store deler av mikrobølgestrålingen, det meste av det infrarøde lyset og så å si alt ultrafiolett lys fra verdensrommet.
Hva kan elektromagnetisk stråling brukes til?
Elektromagnetisk stråling benyttes også for å varme mat i mikrobølgeovner. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen er nok et eksempel på elektromagnetisk stråling. f er frekvensen, h er Plancks konstant, c er lyshastigheten og λ (lambda) er bølgelengden til strålingen.
Hvordan kan EM stråling fra verdensrommet gi oss informasjon? – Related Questions
Hvordan kan stråling være skadelig for helsa vår?
Ioniserende stråling kan lage ioner av nøytrale atomer og molekyler i kroppen vår. Siden ioner vil reagere helt annerledes enn nøytrale partikler, kan vi få effekter av dette som påvirker helsa vår.
Hvorfor kan stråling være skadelig for oss?
Ioniserende stråling er farlig, fordi den kan endre på molekyler. Det betyr igjen at den kan føre til utvikling av kreft. Den farligste strålingen – gammastråling – brukes for eksempel til å desinfisere mat, og kan i praksis bare stoppes av tykke blyplater.
Hvilke typer elektromagnetisk stråling kjenner du til?
Både synlig lys, radiobølger og røntgenstråler er eksempler på elektromagnetisk stråling.
Hvilke egenskaper har elektromagnetisk stråling?
Egenskaper til elektromagnetiske bølger
De må ha noe å forplante seg i. Alle elektromagnetiske bølger har samme fart, lysfarten, i tomt rom. Lysfarten har symbol c og er 300 000 km/s i tomt rom og luft. Men dersom elektromagnetiske bølger går i et annet stoff, er ikke farten den samme for alle bølgelengder.
Hva kan man bruke radiobølger til?
Radiobølger er elektromagnetiske bølger brukt i blant annet trådløs kommunikasjon, navigasjon og radar. Ikke alle bølgelengder er egnede for slike formål, og ordet radiobølge brukes vanligvis om elektromagnetiske bølger med bølgelengde mellom 1 mm og 20 km.
Hva bruker radiobølger?
En radiobølge blir laget når et elektron akselererer med en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekter. Når en radiobølge går gjennom en ledning, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan bli omformet til lyd eller andre signaler som inneholder informasjon.
Er trådløs kommunikasjon farlig?
Eksponeringen fra trådløse nettverk er så lav at det er usannsynlig at opphold i nærheten gir negative helseeffekter. Forskning har til nå ikke konkludert med at stråling fra trådløse nettverk eller mobilantenner fra basestasjoner øker risikoen for kreft.
Hvilken farge har mest energi?
Synlig lys har et helt spekter av farger. Fra fargen rødt med lengst bølgelengde (og dermed minst energi) til fargen fiolett som har kortest bølgelengde (og høyest energi).
Hvordan elektromagnetisk stråling oppstår?
Hvordan oppstår elektromagnetisk stråling? Elektromagnetisk stråling oppstår når elektriske ladninger svinger fram og tilbake og gir fra seg energi i form av elektromagnetiske bølger. Når elektronet blir tilført energi (absorpsjon), hopper elektronet til et høyere nivå i atomet (eksitering).
Hvordan elektromagnetisk stråling dannes i et atom?
Emisjonsspektre – elektromagnetisk stråling fra atomene: Når et elektron i et atom blir tilført energi, for eksempel når to atomer skumper borti hverandre eller et annet elektron gir det en dytt, hopper elektronet til et av de høyere nivåene i atomet. Senere kan det falle ned igjen til et lavere nivå.
Hva er farten til elektromagnetisk stråling?
Eksempler på elektromagnetiske bølger er radiobølger, synlig lys, infrarød og ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling. Elektromagnetiske bølger brer seg gjennom tomt rom med en fart på ca. 3 · 108 m/s (300 000 km/s) (lyshastigheten).
Hva slags stråling har vi?
Denne strålingen kalles nukleær stråling; noe misvisende kalles den også radioaktiv stråling, selv om det ikke er strålingen som er radioaktiv. De tre vanligste strålingstypene er alfastråling, betastråling og gammastråling. Atomene som strålingen kommer fra kalles radionuklider (figur 2).
Hvor mange fikk kreft etter Tsjernobyl?
Anslaget er usikkert, og man understreker at det kan dreie seg om alt fra 5 000 til 45 000 tilfeller. Usikkerheten knyttet til økt forekomst av kreft er altså betydelig. Dette skyldes at enkelte kreftformer har svært lang latenstid.
Blir man dårlig av stråling?
Bivirkninger. Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler og dette kan gi bivirkninger. Vanlige akutte bivirkninger i forbindelse med behandling er irritasjon i hud og slimhinner i det bestrålte området, kvalme og diaré ved behandling i bekkenområdet og trøtthet.
Hvor mye stråling tåler et menneske?
Hvor mye radioaktivitet tåler vi? Menneskekroppen tåler opp mot 1000 mSv før vi får akutte skader, men doser ned til 100 mSv har vist seg å øke risikoen for visse former for kreft i en befolkning. Det betyr ikke at personer som blitt utsatt for 100 mSv eller mer nødvendigvis vil få kreft, men at risikoen øker.
Er en banan radioaktiv?
For det første: Ja, bananer er radioaktive. Nei, de er ikke veldig masse radioaktive. Ved å spise en banan får du en ekstra stråledose: 0.1 mikrosievert (μSv). Grunnen til at bananer er litt mer radioaktive enn en del andre ting er fordi de har mye kalium i seg.
