GJØR REDE FOR/REDEGJØR Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest. Dette innebærer en viss grad av tolkning som gjør stoffet til ”eget”. VURDER Anvendelse av relevant kunnskap hvor ulike synspunkter på emnet fremkommer. Synspunktene begrunnes og det gis gjerne eksempler.
Hvordan skrive en gjør rede for oppgave?
Å gjøre rede for betyr at du beskriver eller forklarer noe om et saksforhold med egne ord. Redegjørelsen skal vise at du har forstått det du skriver om. Det innebærer at du har gjort stoffet til ‘ditt eget’ gjennom å ha valgt ut det du synes er viktigst og mest relevant for problemstillingen.
Hva er forskjellen på å gjøre rede for og å drøfte?
I redegjørelsen skal du vise at du har satt deg inn i og forstått et faglig innhold, og i drøftingen at du har oversikt over ulike oppfatninger og kan vurdere disse opp mot problemstillingen.
Hva gjør du når du drøfter for og imot?
En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.
Hvordan gjøre rede for noe? – Related Questions
Hvordan redegjøre?
Forklar med egne ord
Å redegjøre betyr å beskrive eller presentere et stoff. Når du redegjør, skal du ikke ta stilling til innholdet, for eksempel si om det er bra eller dårlig, uttrykke dine egne meninger eller stille (for mange) spørsmål ved det du beskriver.
Hvordan starte en god drøfting?
Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om. Utdyp med ei kommentarsetning eller to. Konkretiser med eksempel. Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.
Hvordan skriver man en drøftende tekst?
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan drøfte i en akademisk tekst?
Drøfting/argumentasjon
Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.
Hvordan kan jeg argumentere?
Argumentene skal bygge opp under saken og dens troverdighet, og er derfor knyttet til det retoriske bevismidlet logos, som appellerer til tilhøreren eller leserens fornuft. Etymologien bak vårt ord argumentasjon kommer fra det latinske argumentum, som oversettes med ”vise” eller ”bevise”.
Hva er et godt argument?
Et godt argument er relevant
Alle argument og premisser må være relevante, det vil si at de må ha betydning for spørsmålet man tar opp: Er det relevant for saken at dyr utsettes for smerte, og at de blir drept?
Hva slags type argumenter har vi?
Direkte og indirekte argumentasjon
Når du argumenterer, begrunner du ditt syn i en sak. Direkte argumentasjon er argumentasjon ut fra sak eller fornuft. Indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst henvender seg til følelser.
Hva er usaklige argumenter?
Hatytringer og hersketeknikker er eksempler på usakligheter som kan brukes for å utestenge, usynliggjøre og sette ut meningsmotstandere. Noen argumenter er usaklige, enten fordi de ikke angår saken som diskuteres, eller fordi de forvrenger andres synspunkter.
Hva er et logisk argument?
Et argument er ikke sant eller falskt, men gyldig eller ugyldig. Det er gyldig dersom konklusjonen er underbygd av premissene, det er logisk gyldig dersom det er umulig at premissene er sanne og at konklusjonen er falsk.
Hva er et parallell argument?
Når du kan bruke andres erfaringer fra en liknende situasjon som du skriver om, kaller vi det et parallellargument.
Hva er et argument eksempel?
Når du argumenterer sier du ikke bare hva du vil at noen skal gjøre eller mene, du sier også hvorfor. Et argument har tre hoveddeler; en påstand, et belegg og en hjemmel. Påstanden er det du forsøker å overbevise noen om. For eksempel kan du påstå at dere burde dra på ferie med tog.
Hva er en hoveddel?
Hoveddel er de delene av boligen du bruker til å bo og oppholde deg i, samt ganger og trapper mellom hoveddeler. Eksempel på rom som er hoveddel er stue, kjøkken, soverom, bad, vindfang, entré og ganger mellom disse rommene.
Hva er et motargument?
Motargument betyr omtrent det samme som forsvar.
Hva er et Fornuftsargument?
Fornuftsargument: Dette argumentet viser til “sunn fornuft”. Det som hevdes trenger ikke nødvendigvis å være sant, men viser til hva skriveren selv mener som saken som diskuteres.
Hva betyr retoriske grep?
Når vi skal påvirke eller overbevise en leser, tar vi i bruk det vi kaller retoriske grep. Vi diskuterer og uttrykker vår mening om saken gjennom påstander og argumenter.
