Hvor mye strøm bruker tørkeskap?

Når er veden tørr nok?

Hvor tørr skal veden være? Ved med 17-20 % fuktighet regnes som tørr ved. Fyrer du med ved med høyere fuktighet enn 17-20 %, vil du merke – i tillegg til at den brenner dårligere – at det blir mer røyk og sot og at det lukter litt surt.

Kan man tørke ved i sekker?

I stedet for å legge hver enkelt vedkubbe opp i vedlag, kan det være aktuelt å pakke veden i sekker som så legges opp til tørk. Dette gjør videre håndtering av veden mye enklere, ikke minst dersom du skal kjøre den opp til hytta.

Skal ved stables med barken opp eller ned?

øverste lagene med barken opp for å tette vedlaget. en slik måte at det bare er vannrett regn som kommer til.

Hvor lang tid tar det å tørke høy?

Høy som blir hesjet bør ikke tas i hus før det har hengt i hesja minst 8 dager, ofte tar det mye lenger tid før det er tørt. Når høyet er tørt rives det ut av hesja og kjøres inn på låve eller annet egnet lagringssted.

Hvordan unngå at tre sprekker?

Ved oppvarming blir treet delvis formbart; vi sier gjerne at treet er termoplastisk. En av de store fordelene ved teknisk tørking er at denne foregår ved så høy temperatur, oftest 60 – 80 ⁰C, at krympingen kan foregå uten at treet sprekker eller vrir seg.

Hvordan tørke ved inne?

Slik lagrer du ved inne

– Veden må lagres opp fra gulv og ut fra vegg, og ikke så høyt at den berører taket. Luften skal sirkulere, slik at det blir god luftutskifting. – Ved avsluttet fyringssesong bør kjellergulvet rengjøres for flis og avfall og restved bør stables om.

Hvordan tørke ved på vinteren?

Tørr ved kan stables tett innendørs i et vedskjul. Tørr ved kjennetegnes ved markante tørkesprekker. Rå ved må lagres tørt og luftig utendørs under tak slik at vinden kan stryke langsmed stabelen for å transportere vekk fuktigheten i vedkubbene.

Når bør veden tas inn?

En klassisk norsk regel er at veden skal være felt, kløyvet og stablet innen påske. Da vil den være tørr til sankthans – altså etter bare to måneder.

Når er det best å hogge bjørk?

For at årets ved skal ha tid til å tørke ut før fyringssesongen, bør trærne felles så tidlig som mulig på våren. Hogsten bør ideelt sett skje før treet våkner av vinterdvalen, dvs. ved påsketider. Når løvet begynner å vokse ut på greinene, er det allerede en høy vanntransport oppover i stammen.

Kan ved bli for gammel?

Står den litt for fuktig utsatt så kan det faktsik begynne å vokse sopp på den og den kan begynne å mugne. Dekk den godt til over men med masse lufting i rundt så kan den stå i mange år. Ikke lurt å stable den inntil en vegg eller no om den skal stå lenge, veggen og veden kan faktisk råtne.

Skal veden stå eller ligge i peisen?

Plasser veden liggende, da utnytter du brennverdien i veden bedre. Bruk aldri parafin, tennvæske eller lignende til opptenning. Trekkventilen åpnes på fullt og la døren stå på gløtt i opptenningsfasen. Lukk døren når det brenner godt.

Er det greit å fyre med furu?

– Hva slags treslag er best å fyre med? – Bjørk er mest vanlig, men all ved brenner, og det er et poeng, det må ikke være bjørk. Har du ikke behov for veldig mye varme så kan du klare deg godt med gran, furu, osp eller or, sier Gjølsjø.

Kan selje brukes som ved?

De tresortene som regnes som den beste peisveden er rogn, bøk, eik, ask, lønn og bjørk. Bøk og rogn varmer mest pr. volum, og lønn, eik og ask er nest best. Bjørk, furu, svartor og selje deler tredjeplassen.

Hva brenner lengst av ved?

Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi. – Helt på topp kom kristtorn, deretter barlind, bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø. Kristtorn og barlind er arter som aldri blir noe særlig større enn 10-12 meter høye. – Men veden er svært tung og sterk.

Er tørrgran bra ved?

Gran og furu bøsser en del og drar med seg mer insekter inn i stua. Tørr gran er imidlertid lett å få fyr på og egner seg godt som opptenningsved, sier Breisjøberget. Jo tettere trevirket er, desto høyere energiinnhold ved fyring.

Hvilken ved gir mest varme?

Kongen på haugen er bøk, en skikkelig hardhaus som varmer godt. Bøk har brennverdi på rundt 3000 kwH per fastkubikk m3. Den vanligste tresorten vi bruker som fyringsved i Norge er bjørk, den gir 2650 kwH. Så har du de noe mykere treslagene som furu, gran og or på rundt 2200 kwH.