Hvilke typer industri har vi?

Hvor i Norge er det mest industri?

Fortsatt er det klart flest industriansatte i Oslo på grunn av at mange bedrifters hovedkontor ligger i Oslo, men det er også flere produksjonsbedrifter i Oslo blant annet innen næringsmidler, medisin, konstruksjon, engeneering, metaller og trykkeri.

Hva er industriprodukter?

Hva er industriprodukter? Det kan egentlig være hva som helst. Mange tenker at petroleumsvirksomheten og større bedrifter som dette er de som egentlig står bak industriproduktene, men det kan også være store firma som IKEA eller H&M som er industrielle aktører.

Hva består norsk industri av?

Hva slags industri har vi i Norge i dag?

Hva slags industri har vi i Norge i dag? Ettersom vi ikke er med i eu har vi sånn at vi får råvarene våre fra vårt eget land så vi har marked for industri innen jordbruk og gårdsbruk. Våres største industri er olje og gass.

Hvordan ble Norge et industriland?

Den norske industrialiseringen begynte i 1840- og 1850-årene, da landet fikk sine første dampdrevne tekstilfabrikker, selv om det fantes protoindustri som bergverk og jernverk fra 1500– og 1600-tallet. Gjennombruddet for norsk industri kom først i tiårene rundt 1900.

Hvilke bransjer har vi i Norge?

Hvilken Industrinæring i Norge gir flest arbeidsplasser?

Hvordan beskrive en bransje?

Bransje er betegnelse på en inndeling av næringer, hvor bransje er et begrep av lavere orden. Næringslivet kan inndeles i ulike næringer, som igjen består av ulike bransjer. Disse begrepene er ikke presise. Hierarkiet av likeartede bedriftsgrupperinger i næringslivet er altså slik: Næringsliv – næring – bransje.

Hva skjedde under den industrielle revolusjon?

Den industrielle revolusjon var ingen brå overgang fra tradisjonelt håndverk til industriproduksjon, men en gradvis omlegging til moderne produksjons- og samfunnsforhold. Samtidig som fabrikkproduksjonen brøt igjennom, ble også moderne samferdselsmidler som jernbane, kanaler og dampskip utviklet.

Hva var årsakene til at den industrielle revolusjonen startet i Storbritannia?

Økende inntekter fra jordbruket førte ikke bare til at bøndene brukte mer penger på andres varer, men det førte også til et nødvendig overskudd av kapital som kunne brukes til å investere i nye ideer og innovasjoner som, hvis man var både dyktig og kanskje litt heldig, kunne føre til ytterligere suksess og rikdom.

Hva er ulemper med den industrielle revolusjon?

Slummene var store og trange, sykdom spredte seg fort. Alt var ikke “bare” bra med den industrielle revolusjon, mange ble syke av at luft og vann ble forurenset. Folk flyttet til byene for å få jobb. Bøndene flyttet fra landet og fikk jobb på fabrikker i byen.

Hvem arbeidet i de nye fabrikkene?

Hvem arbeidet i de nye fabrikkene? Spinnere, bønder og andre som hadde mistet jobben sin til maskinene. Nevn to eksempler på byer i Storbritannia der folketaller vokste sterkt.

Hvilke konsekvenser fikk industrialiseringen for mennesker og samfunn?

De fysiske omgivelsene ble industrialisert på mange vis, spesielt i byer og tettsteder. Bygninger ble høyere, boligforholdene bedre når det gjaldt vann og oppvarming. Samtidig ble forurensingen av luft og vann mer plagsom og støyen fra transportmidlene tydeligere.

Hva var negativt med den industrielle revolusjon?

Slummene var store og trange, sykdom spredte seg fort. Alt var ikke “bare” bra med den industrielle revolusjon, mange ble syke av at luft og vann ble forurenset. Folk flyttet til byene for å få jobb. Bøndene flyttet fra landet og fikk jobb på fabrikker i byen.

Hva skjedde i 1850 i Norge?

Fra 1850 av skjedde også en rekke teknologiske utviklinger, deriblant utvikling av jernbanen. Jernbanen fikk påvirkning på samfunnet fordi avstander ble markant kuttet ned og landet ble mindre isolert. Veinettet ble også bedret, slik at transport og spesielt tungtransport gikk enklere.

Hvorfor er den industrielle revolusjonen viktig i dag?

Den industrielle revolusjonen førte til at flere fikk seg jobb i fabrikkene. Folk flyttet fra landsbygda til byene. På fabrikkene organiserte de ansatte seg ofte i fagorganisasjoner, og de sakene de fremmet der preger vår arbeids- og skolehverdag i dag.