Hvilke studier kan man ta med generell studiekompetanse?

Det er noen få studier som krever at du har realfag i tillegg til generell studiekompetanse. Det er studier som medisin, tannlege, ingeniør, veterinær, siviløkonom, arkitektur, informatikk, farmasi, ernæringsfysiolog og realfagsstudiet.

Hvorfor bør jeg velge studiespesialisering?

Hvorfor velge studiespesialisering? Ina Andem Studiespesialisering gir generell studiekompetanse. Du blir godt faglig forberedt til studier ved høgskoler og universitet i Norge eller utlandet. Du kan velge blant programfag innen realfag og språk, samfunnsfag og økonomi.

Hva er forskjellen på studiespesialisering og generell studiekompetanse?

Studieforberedende er en fellesbetegnelse på alle de ulike programområdene du kan velge for å gå ut av VGS etter tre år med generell studiekompetanse, men studiespesialisering er en av programområdene innenfor Studieforberedende.

Hvilke studier kan man ta med generell studiekompetanse? – Related Questions

Har studiekompetanse vil ta fagbrev?

Fagbrevutdanningene finnes bare på videregående skole. De tar vanligvis fire år, to år på skole og to år som lærling. Hvis du ønsker en fagutdanning etter Studiespesialisering må du søke vg1 i videregående skole på nytt, men din søknad vil da bli vurdert først etter at alle de som har rett har fått plass.

Hva er 23 5 regelen?

Universitet og høgskole – 23/5regelen. Fyller du 23 år eller meir det året du skal søkje om opptak, kan du få generell studiekompetanse på grunnlag av 23/5regelen. Du må fylle 23 år eller meir det året du søkjer om opptak. Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle dei seks studiekompetansefaga.

Hva er egentlig studiespesialisering?

Studiespesialisering er et studieforberedende, allmennfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring. Innenfor programmet kan det velges mellom fire programområder: formgivningsfag, realfag, språkfag, samfunnsfag og økonomi.

Hva er forskjellen på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram?

Fem av utdanningsprogrammene er studieforberedende. Det vil si at du kan begynne på universitet og høgskole med én gang du er ferdig. Ti av dem er yrkesfaglige. Disse har mer fokus på praktiske fag.

Hva er den viktigste forskjellen mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger?

Studiespesialisering er altså ett av fem studieforberedende utdanningsprogrammer. Resten av utdanningsprogrammene er altså de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, som fører til yrkeskompetanse, gjerne i form av fag- eller svennebrev.

Hvor mange linjer er det på videregående?

Videregående opplæring består av 15 forskjellige utdanningsprogram, 5 studieforberedende og 10 yrkesfaglige. Det første året velger du utdanningsprogram, det andre og tredje året velger du programområde innen utdanningsprogrammet.

Hvilken linje dropper flest ut av?

Frafallet størst innen yrkesfag

Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene.

Hvor mange dropper ut av skole?

En stor del av norske elever dropper ut av videregående skole. Så mye som en av fem dropper ut eller fullfører ikke i løpet av fem år, og blant yrkesfagelever gjelder dette en av tre. Det er også kjønnsforskjeller og regionale forskjeller.

Er det vanskelig på videregående?

Mange elever opplever at det er vanskeligerevideregående enn det var på ungdomsskolen. Kravet for å få gode karakterer er større. Hvis du lærer fort og tar ting lett, er det ikke sikkert du må jobbe så veldig mye ekstra. Men de fleste som ønsker høy kompetanse må jobbe målrettet.

Hvilken VGS i Norge har høyest snitt?

Snittet er høyest på Elvebakken videregående skole, med en bukk på 52,2 i snitt for å komme inn. Deretter kommer Nydalen på 50.6 og Ullern videregående skole med 48,8 i snitt.

Hva er vanlig å få i snitt?

Skoleåret 2021–2022 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,4 grunnskolepoeng, en liten økning fra 43,3 året før. Med dette er elevenes karaktersnitt nok en gang rekordhøyt.

Hva er vanlig snitt på vgs?

Samlet har gjennomsnittskarakteren for alle fellesfag med minst 50 elever økt fra 4,1 før pandemien (2018–19), til 4,2 i fjor (2019–20). Karaktersnittet er 4,2 også i år (2020–21).

Er 5 i snitt bra?

Altså, et bra snitt er 3,5 og oppover, mens et godt snitt er 4 og oppover.

Er 4.3 i snitt bra?

Dette er ikke noe dårlig snitt. En skal også være litt forsiktig med å si at noe er dårlig, passe eller godt, fordi det på en måte er individuelt.

Er en 5 bra?

Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.

Er C en god karakter?

C: God. Generell beskrivelse: “Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene”.

Leave a Comment