Hvilke isbreer har vi i Norge?

Hva er den største isbreen i Europa?

Austfonna, Europas største isbre finn vi på øya Nordaustlandet på Svalbard. Forskarar har målt at isbreen har bevega seg med auka hastigheit i dei siste åra, og i 2014 vart det målt ein fart på heile 3800 meter.

Hvor gamle er Norges isbreer?

Norske breer

– De ti største breene i Norge har var vært bortsmeltet minst en gang i perioden 8000-6000 år siden. – “Den lille istiden” var preget av store breer og uår frå omlag 1300-1930.

Hva slags type bre er Jostedalsbreen?

Hvordan fungerer en isbre?

Isbreer dannes ved snøfall og rimdannelse. Tyngden gjør at det etter hvert dannes en seig plastisk masse, som beveger seg langsomt nedover. Nedbør som faller ovenfor snølinjen, smelter ikke bort i løpet av sommeren, det såkalte firnområdet.

Når var den siste istiden i Norge?

Siste istid var en periode fra om lag 117 000 til 10 000 år siden, da opptil 3000 meter tykke isbrekapper dekket store deler av Nordvest-Europa og Nord-Amerika. Hele Norge, Barentshavet og Svalbard var i denne perioden dekket av is.

Hvilket land har flest isbreer?

De fleste isbreene ligger i Antarktis og på Grønland, men de gigantiske ismassene finnes på nesten alle kontinenter. Pakistan er det landet i verden utenfor nord- og sørpolen som har flest isbreer – nærmere bestemt 7253 stykker.

Hvorfor beveger isbreer seg?

En isbre eller jøkel er en stor, langvarig masse av is som er blitt til på landjorden og som beveger seg på grunn av gravitasjon og som gjennomgår indre deformasjon.

Hva er forskjellen på en isbre og innlandsis?

Innlandsis er en isbre som dekker et større landområde. En vanlig definisjon av innlandsis er isbreer som dekker et areal på mer enn 50,000 km². Det er i dag to iskapper i denne størrelsesorden på jorda – Antarktis og Grønlandsisen.

Hva er forskjellen på en isbre og en Isfonn?

De fleste breene i vårt land er tempererte og temperaturen i bresålen er nær null grader. Undersiden av breen er dermed ikke fastfrosset til underlaget. De fleste breene strømmer med flere titalls til flere hundre meter i året. Isfonner, derimot, viser seg å ha svært liten eller ingen bevegelse mot underlaget.

Hva vil det si at en isbre kalver?

Kalving er når isblokker løsner fra en isbre som ender i vann (i en innsjø eller i havet). Isen som brytes løs og flyter i vannet kalles isfjell. Når isbreer kalver oppstår det gjerne et høyt brak eller drønn før isblokker brytes løs og styrter ut i vannet. Når isen treffer vannet, kan det dannes farlige bølger.

På hvilke måter beveger breen seg?

4) På hvilke måter beveger breen seg? – Tyngden av isen setter breen i bevegelse. Samtidig som det er en indre bevegelse i isen, glir breen over underlaget.

Når på året kalver kua?

Kalvingsperiode – den viktigste tiden i året

En kalv som er seks til åtte uker gammel ved beiteslipp, gir derfor god utnyttelse av det beste vårbeitet både for kalven og kua. Kalving i februar og mars kan være gunstig ved beiteslipp i slutten av april – begynnelsen av mai.

Hvorfor kan det være farlig å bevege seg på en bre eller i nærheten av en bre?

Hvorfor kan det være farlig å bevege seg på en bre eller i nærheten av en bre? Fordi det er sprekker i breen som kan være dekket av et tynt snølag. Hvordan og når er det alpine landskapet dannet? Botnbreer graver seg inn i et fjellmassiv fra flere sider samtidig, til slutt blir det stående isolert.

Hvordan blir det istid?

Slik oppstår en istid

Jordens bane endrer seg i tre faste sykluser på henholdsvis om lag 100 000 år, 41 000 år og 21 000 år. Syklusene skaper endringer i mengden solstråling og fører derfor til istider.

Hva er de eldste landformene i Norge?

De største forekomstene finnes i Sør-Norge. Det finnes også prekambriske enheter innenfor den kaledonske fjellkjede på Vest- og Nordvestlandet, i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark og på Finnmarksvidda. De eldste grunnfjellsbergartene er i Finnmark og Lofoten–Vesterålen.

Hvorfor ble dalene stadig dypere for hver istid?

Isen var ikke like tykk på fjellviddene, dermed bevegde den seg saktere og eroderte mindre. Derfor ble dalene dypere og dypere i forhold til fjellviddene for hver istid.