Hvem stopper hatprat?

Hvor stopper ytringsfriheten?

Etter norsk lov har vi i Norge vid, men ikke ubegrenset, ytringsfrihet. Begrensningene gjelder hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare handlinger, krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs adferd eller sjikane, alvorlig personforfølgelse, samt ærekrenkelser.

Hva er straffbart å si?

Diskriminerende eller hatefulle ytringer vil kunne rammes av straffeloven § 185. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som fremsetter en slik ytring kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Hva er hatprat?

Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller vises fysisk gjennom kroppsbevegelser. Hatprat kan skrives i meldinger, chatter, på sosiale medier og i kommentarfeltene. Det skjer både i lukkede grupper og i åpne samtaler.

Hva er hate speech på norsk?

Hatprat (fra engelsk hate speech) er ytringer som angriper personer eller grupper basert på deres kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Hva slags typer ytringer er straffbare i Norge?

I Norge har vi en rekke relevante bestemmelser både i straffeloven og i likestillings- og diskrimineringsloven. Disse forbyr hatefulle ytringer, diskriminering, trakassering, hensynsløs adferd og krenkelse av privatlivets fred.

Hva vil det si å beskytte lovlige ytringer?

Politiet har ansvar for å beskytte ytringsfriheten, og skal derfor beskytte lovlige ytringer, også når disse oppfattes som provoserende eller ubehagelige. Politiet vil forsøke å gi de som demonstrerer eller de som demonstrerer imot, like muligheter til å komme med sitt budskap.

Er det lov å demonstrere?

Retten til demonstrere er sikret i grunnloven § 100 . Man trenger ikke søke på forhånd for å holde en demonstrasjon. Derimot følger det av politiloven § 11 at man er pliktig til å melde fra til politiet i god tid på forhånd hvis demonstrasjon skal holdes på offentlig sted.

Har vi full ytringsfrihet i Norge?

I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens paragraf 100. Norge har også ratifisert flere traktater som omhandler ytringsfrihet. Den praktisk viktigste er Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Ytringsfriheten er ikke absolutt.

Hva er årsaken til hatefulle ytringer?

Etnisitet og seksuell orientering er de vanligste grunnlagene for hatefulle ytringer. Det er mindre kunnskap om hets rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. konvensjoner til å bekjempe og dels til å kriminalisere visse former for hatefulle ytringer.

Hva kan diskriminering føre til?

Diskriminering er det samme som usaklig forskjellsbehandling. Å forskjellsbehandle vil si å behandle en person dårligere enn en annen på grunn av personens funksjonsevne, religion, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, kjønn, seksuell legning og kjønnsidentitet, leveform eller politisk orientering.

Hva gjør hatefulle ytringer med samfunnet?

Konsekvenser for samfunnet

Når hatefulle ytringer bidrar til å begrense den opplevde ytringsfriheten i samfunnet, er det problematisk for demokratiet. Et levende demokrati trenger et mangfold av stemmer. Hatefulle ytringer kan skape generell frykt og usikkerhet knyttet til deltakelse på viktige arenaer i samfunnet.

Har vi ytringsfrihet på nett?

Da grunnlovens § 100 fastslår at vi har ytringsfrihet i Norge, har enhver rett til å fremme sin mening i sosiale medier, dog med noen begrensninger. Trusler, ærekrenkelser og trakassering er like straffbart om det fremkommer i sosiale medier, som ellers i samfunnet.

Hvordan reduseres ytringsfriheten idag?

Formelle begrensninger på ytringsfriheten

I Norge har vi formelle lover som setter rammer og grenser for ytringsfriheten. Ytringsfriheten begrenses for eksempel av hensyn til privatlivets fred. Det er ulovlig å spre, framstille og gå til anskaffelse av krenkende bilder.

Hvilke land har best ytringsfrihet?

Hva sier paragraf 100 i Grunnloven?

§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Paragrafen hadde stått uendret fra vedtagelsen i 1814 og frem til 2004.

Hva er paragraf 1?

Norges Grunnlov § 1 er den første paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norge har nasjonal suverenitet, og skal være et konstitusjonelt monarki.