a) enhver fysisk person b) stat, kommuner og fylkeskommuner c) selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper d) samvirkeforetak, sparebanker og stiftelser e) konkursboer og dødsboer under offentlig skifte f) andre sammenslutninger og selvstendige offentlige virksomheter, når det er
Kan man saksøke noen i Norge?
For å kunne saksøke eller bli saksøkt i Norge må man ha partsevne – evne til å være part i en rettssak. Fysiske personer, stat, kommuner og selskap har eksempelvis partsevne. Men NUF’er kan som et utgangspunkt ikke være part i en sak for norske domstoler.
Hvor mye koster det å saksøke noen?
En rettssak koster normalt mellom 75 000,- og 150 000,- pr advokat. Det er som regel viktige ting som står på spill i en rettssak, så sett i forhold til oppussing av bad eller innkjøp av ny bil, så er ikke bruk av en advokat dyrt. Det kan bli langt dyrere å ikke bruke advokat.
Når kan man saksøke noen?
I tvisteloven står det at man må være myndig (det vil si 18 år) for å kunne saksøke noen. Det er noen unntak fra dette, men da må det være regler i andre lover som gir adgang til å gå til sak.
Hvem kan saksøke? – Related Questions
Hvor mye koster en time hos advokat?
Timeprisene spenner fra fra kr 1060 (fri rettshjelpsats) til kr 2.400. Eksakt timepris avtales med den enkelte advokat. Merk at advokattjenester er belagt med 25 % mva. Dette kommer i tillegg til advokatens timepris.
Kan man gå til retten uten advokat?
I norske domstoler har man ingen plikt til å være representert av advokat. Prosessen i domstolen skal være tilrettelagt slik at alle kan føre sin egen sak for retten. Dersom man ønsker å bringe inn en sak for retten på egenhånd, så kan man få hjelp av dommeren til å sette opp en stevning på et skjema.
Hvordan saksøke en person?
Du går til sak mot noen ved å skrive en stevning som du sender inn eller leverer til tingretten. Tingretten sender stevningen til den du går til sak mot. Er det du som har mottatt en stevning, må du skrive et tilsvar og sende det inn til tingretten innen en bestemt frist som står i brevet.
Hva betyr å saksøke noen?
Når det reises søksmål stevner saksøker saksøkte for domstolen, og det gis uttrykk for at man ønsker og behøver at en objektiv domstol behandler saken, slik at man finner en løsning på problemene. Ved et søksmål er det saksøker som bærer kostnadene. Søksmål kan reises til enhver tid så lenge kravet ikke er foreldet.
Hva vil det si å være stevnet?
En stevning er et dokument som inngis til en domstol for å starte en rettssak. Ordet vitnestevning brukes om en formell innkalling til en person om å vitne for en domstol. I lovgivningen er det stilt bestemte krav til hva en stevning må inneholde for at en domstol skal kunne behandle den.
Hvordan skrive Søksmålsvarsel?
Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det, og mottakeren skal oppfordres til å ta stilling til kravet. Det skal også opplyses om viktige dokumenter eller andre bevis som avsenderen selv kjenner til, og som avsenderen ikke kan regne med at mottakeren er kjent med.
Hvem betaler rettssak?
Hvem skal betale? Rettsgebyr er et gebyr som må betales av den som går til sak, eller den som anker en rettsavgjørelse. Den som taper saken kan pålegges å betale rettsgebyret som en del avgjørelsen om sakskostnadene. En part som ikke bruker advokat, må betale rettsgebyret på forskudd for at retten skal behandle saken.
Kan tingretten avvise saker?
Etter at stevningen er kommet inn til retten, undersøker dommeren om den oppfyller kravene i loven. Hvis det ikke er tilfelle, så avvises saken. Er stevningen i tråd med kravene, sendes den til saksøkte. De saksøkte får en frist til å svare, vanligvis tre uker.
Hva koster det å stevne noen?
Behandlingen av en sak i forliksrådet koster 1345 kroner (rettsgebyr). Det er du som klager som må betale dette. Du betaler etter at saken er avsluttet. Du kan kreve å få dette beløpet dekket av motparten dersom du vinner saken.
Hva skal man ha på seg i retten?
Du skal kle deg fint i retten, men du trenger ikke å være stivpyntet. Du trenger altså ikke dress eller finkjole i retten. Tennisskjorte, genser eller en fin bluse er greit. Unngå altfor sprelske mønster og velg gjerne nøytrale farger – vis at du tar situasjonen på alvor.
Hva skjer hvis man ikke møter opp i retten?
Det følger av straffeprosessloven § 88. Du risikerer bot og erstatningsansvar dersom du ikke møter som vitne uten å ha fått beskjed om fritak. Det viktig at du møter opp i tråd med det som står i innkallingen du har fått.
Når kommer dommen?
Etter hovedforhandlingene følger dommen. Hovedforhandling i norsk sivilprosess skal som hovedregel ikke avholdes senere enn seks måneder etter stevningen.. Når forhandlingen er gjennomført skal dom avsies innen to uker hvis det er én dommer, eller fire uker hvis det er flere dommere.
Er alle dommer offentlig?
Dommer er som hovedregel offentlige etter domstolloven § 130. Dommene gjøres normalt tilgjengelig for mediene i en fysisk pressemappe eller elektronisk mappe. Dommernes mediegruppe – journalister og redaktører kan søke bistand hos en gruppere dommere når det gjelder spørsmål omkring rettsavgjørelser.
Hva er vanlig straffesak?
Straffesaker er offentlige saker mot enkeltindivider eller foretak som mistenkes for å ha begått en straffbar handling. For å avklare de faktiske omstendighetene omkring handlingen, beslutter påtalemyndigheten at politiet skal etterforske saken. De aller fleste straffbare handlinger er beskrevet i straffeloven.
Hvor lenge kan politiet holde på en sak?
Det finnes i utgangspunktet ingen konkret grense for hvor lenge en person kan ha status som mistenkt eller siktet før saken blir henlagt eller før den blir avgjort i retten. Det fremgår imidlertid av straffeprosessloven § 226 siste ledd at etterforskningen “skal gjennomføres så raskt som mulig”.
Hvilke saker blir henlagt?
Er det ikke oppklart hvem gjerningspersonen er, eller er vilkårene for straffbarhet ikke oppfylt, for eksempel kravet til subjektiv skyld, blir saken henlagt. I tilfeller der noen har vært siktet, er det den involverte påtalemyndigheten som har kompetanse til å reise tiltale som henlegger.
