Rettsregler utledes av lover, forskrifter, andre skriftlige rettskilder eller ulovfestet rett, men rettsregelen er ikke selve teksten. Rettsregelen er den regel man kommer frem til etter å ha gjort en juridisk tolking ved hjelp av rettskildefaktorer. En rettsregel kan ikke leses direkte ut av en lovtekst.
Hvilken rettskilde veier tyngst?
Lovens ordlyd
Den viktigste rettskildefaktoren er hva som står i den skrevne loven. Det vil si hva lovteksten går ut på, hva lovens ordlyd er. Tekstforståelsen – ordlyden – blir ikke alltid den endelige forståelsen av loven, men lovteksten er den viktigste rettskildefaktoren.
Hvilke rettskilder finnes det?
Nevn sju rettskilder. Sjekk svar Lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis, forvaltningspraksis, sedvane, juridisk teori og reelle hensyn.
Hva menes med begrepet lovtekst?
Lovtekst er teksten i en lov. De ord og den setningsbygning som lovgiver har brukt i en lov kalles lovtekst. En lovtekst er den teksten som er vedtatt av Stortinget og kunngjort i Norsk Lovtidend.
Hva skal til for at noe er en rettsregel? – Related Questions
Hvem bestemmer lover?
Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. Etter at Stortinget har vedtatt lover, utarbeider ofte regjeringen nærmere regler i form av forskrifter.
Hvilke tre faser består juridisk metode av?
5 2.1 Rettsanvendelse og juridisk metode
Denne prosessen deles vanligvis i tre deler: relevans, tolkning og vekt.
Hvordan tolke en lovtekst?
Ved lovtolkning er oppgaven å finne lovens mening slik den fremgår av lovteksten. Man snakker ofte om at man ved tolkningen skal ta utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse av teksten. For å finne fram til lovens mening vil man imidlertid som regel måtte vurdere flere rettskildefaktorer enn bare lovteksten.
Hva er forskjell på lovtekst og rettsregel?
Lovtekst er generelle skrevne rettsregler. Det er litt upresist å si at lovtekst er synonymt med “lov“, men både lovtekst og lov er generelle skrevne rettsregler, uansett trinnhøyde. Lovteksten er utgangspunktet både når formelle lover skal tolkes og ved forskrifter og grunnlovstolkning.
Hvorfor må vi tolke lovtekster?
Lovtekster må tolkes fordi mange ord og uttrykk i lovtekstene er vage og uklare. Vanlig språklig forståelse er som regel ikke nok til å fastslå den betydningen et ord eller uttrykk har i loven.
Hva betraktes som lovforarbeider?
Lovforarbeid er et dokument som er blitt til som ledd i forberedelsen av en lov, og som ofte brukes av domstoler og andre rettsanvendere når de skal tolke lovens tekst (se juridisk tolking).
Hvem kan komme med lovforslag?
I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egen hånd, eller med basis i et Stortingsvedtak. Lovforslag kan også komme fra det enkelte medlem av odelstinget, såkalte representantforslag.
Er NOU et forarbeid?
Lovforarbeider omfatter blant annet materiale som NOU-er, høringsuttalelser, stortingsproposisjonen fra departementet, innstillingen fra fagkomiteen, samt forhandlingene på Stortinget.
Hvorfor har vi forarbeider?
Forarbeider regnes som en rettskilde i norsk rett fordi de kan brukes til å tolke lovteksten. I forarbeidene kan du for eksempel finne utydpende informasjon om hva som er formålet med loven, eller hvordan lovgiveren mener lovbestemmelsen skal anvendes.
Hvor finner jeg forarbeider?
Forarbeidene til de nyeste lovene finnes på Internett ved å søke etter NOU’en på Regjeringen.no og Odelstingsproposisjonen på samme sted. Forarbeidene finner du også på Stortingets hjemmeside.
Hva er lover?
Lover er generelle rettsregler som fastsetter rettigheter og plikter. I norsk juridisk terminologi kan begrepet lov vise til rettsregler etter både deres innhold (materiell lov) og vedtaksform (formell lov).
Hvem lager forskrifter i Norge?
Forskrifter gis som regel av Kongen i statsråd, et departement eller et kommunestyre eller fylkesting, alt etter hva den aktuelle lovhjemmelen bestemmer. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende.
Hvem kan endre en forskrift?
Stortinget, som har myndighet til å lage lover, kan bestemme at andre offentlige organer kan lage forskrift med utfyllende regler til loven. Stortinget kan gi myndighet direkte til et forvaltningsorgan (for eksempel til kommuner, direktorater, statsforvalter) eller til regjeringen, som kan delegere myndigheten videre.
Hva er Norges eldste lov?
Kong Christian Den Femtis Norske Lov ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft 29. september 1688.
Hva kan ikke en lov være i strid med?
Forskrifter må ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende. I tillegg må forskriften kunngjøres for å ha rettslig virkning.
Er det viktig med lover?
En lov er den viktigste rettskilden for å løse tvister eller dømme etter ved straffbare forhold. Med tvist mener vi en uenighet eller uklarhet. Det er Stortinget som vedtar lover. Domstolene bruker lovene.
