Grunnlov er en lov som inneholder grunnleggende regler om et lands statsform og politiske system og regulerer særlig viktige sider ved hvordan det politiske systemet fungerer. Grunnlover betraktes som lover av en «høyere orden».
Har Grunnloven blitt endret?
De fleste paragrafer i Grunnloven er endret flere ganger. Men ingen av endringene etter 4. november 1814 har vært så omfattende som dem vi fikk ved Grunnlovsjubileet i 2014, da en rekke menneskerettigheter ble tatt inn med egne paragrafer.
Hvem bestemmer Grunnloven?
I Grunnloven er makten delt i tre: Kongen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og domstolene (dømmende makt). I praksis fungerer regjeringen, som er Kongens råd, som den utøvende makt i dag. De tre statsmaktene har hver sine arbeidsoppgaver.
Når ble Grunnloven Sist endret?
Grunnloven, Kongeriket Norges Grunnlov, gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll den 17. mai 1814, slik den lyder etter senere endringer, senest grunnlovsvedtak av 14 mai 2020. Kongeriket Noregs Grunnlov, gjeven i riksforsamlinga på Eidsvoll den 17.
Hva regulerer Grunnloven? – Related Questions
Hvilke tre prinsipper bygger Grunnloven på?
De viktigste prinsippene i Grunnloven fra 1814 var: Folkesuverenitet (folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter) Maktfordeling (maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt) Menneskerettigheter (rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet)
Hvorfor fikk vi var egen grunnlov?
Her oppstod det bred enighet om at Frederik 6. ikke hadde rett til å gi Norge til Sverige. Dermed ble det valgt en forsamling som skulle utforme en ny, selvstendig grunnlov, for å gi det norske folk suvereniteten tilbake.
Hva står i Grunnloven fra 1814?
Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene).
Når fikk Norge sin egen grunnlov?
I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. I dag er det over 200 år siden, men fremdeles feirer vi dette hvert år på 17. mai.
Hvem ble konge i Norge 17. mai 1814?
Han utroper seg derfor til regent og organiserer valg til en riksforsamling. 17. mai 1814 velges Christian Frederik av Riksforsamlingen til norsk konge.
Hva skjedde i 1814?
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380.
Når var Sverige sist i krig?
Krigen i 1814 er ellers den siste store krigen Sverige har utkjempet til dags dato.
Hvorfor feire 17 mai?
På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge.
Var Grunnloven radikal?
Grunnloven som ble skapt på Eidsvoll (og tilpasset union med Sverige på høsten 1814) dannet grunnlaget for en rettsstat og et folkestyre i Norge. Folkesuverenitet og maktfordeling var nye elementer som preget den norske grunnloven. I sin samtid var den blant de mest radikale i hele verden.
Hvorfor ville Sverige ha Norge?
Kronprinsen i Sverige, Carl Johan, ville at Norge skulle bli en del av Sverige. Han tenkte at dersom Sverige gikk inn på Russland og Englands side i krigen, og hjalp dem å slå Frankrike og Danmark, kunne Sverige få Norge som krigsbytte. Dette hadde han fått Russland og England til å gå med på.
Hvorfor ble Grunnloven skrevet på Eidsvoll?
Stormennene ønsket at en ny konge måtte velges av folket. På møtet ble det bestemt at det skulle velges en forsamling som skulle gi landet en grunnlov og deretter velge Christian Frederik til konge. Tanken om folkets rett til å bestemme over seg selv (folkesuvereniteten) hadde seiret.
Hva sier paragraf 100 i Grunnloven?
§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Paragrafen hadde stått uendret fra vedtagelsen i 1814 og frem til 2004.
Hva er paragraf 1 i Grunnloven?
Om Statsformen og Religionen. § 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig og udelelig rike. Dens regjeringsform er begrenset og arvelig-monarkisk.
Hvor mange menn var det på Eidsvoll i 1814?
De seks ukene Riksforsamlingen var samlet på Eidsvoll var preget av intenst arbeid og flere konflikter mellom representantene. Resultatet ble datidens mest demokratiske statsforfatning. 10. april 1814 kom de 112 valgte utsendingene sammen til Riksforsamlingen på Eidsvoll Verk.
Hva handler Grunnloven paragraf 2 om?
Jødeparagrafen er en vanlig brukt betegnelse på paragraf 2 i Grunnloven, slik den lød fra 1814 til 1851. Paragraf 2 er Grunnlovens religionsparagraf og fastsatte den evangelisk-lutherske religionen som statsreligion i Norge. I tillegg nektet den i 1814 jesuitter, munkeordener og jøder adgang til riket.
Kan Kongen starte krig?
Grl. § 26 lyder som følger: «Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.
