Som advokat er det viktig å uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig, og ha god evne til å forstå skriftlig og muntlig fremstilling. Det hjelper også å være kritisk og selvstendig. En advokat bør dessuten ha gode mellommenneskelige evner, fordi yrket ofte innebærer mye kontakt med andre mennesker.
Kan en advokat representere seg selv?
Ja, det er ikke noe krav at du skal ha advokat til å føre din sak for deg. Du kan velge å møte selv. Det er likevel få som velger å prosedere sine egne saker.
Hva kan en advokat hjelpe med?
Som et utgangspunkt kan man imidlertid si at en advokat hjelper mennesker løse rettslige problemer, enten gratis eller mot betaling. Dersom du benytter deg av en advokat vil advokaten typisk gjøre rettslige undersøkelser, kommunisere med motparten, føre saken for deg i retten og lignende.
Har en advokat taushetsplikt?
§ 32 Taushetsplikt for advokater
(1) Advokater har taushetsplikt om alle opplysninger som de får tilgang til, utarbeider eller på vegne av klienter formidler i forbindelse med oppdrag eller mulige oppdrag i advokatvirksomheten, og som ikke er alminnelig kjente eller alminnelig tilgjengelige.
Hva må en advokat kunne? – Related Questions
Når kan en advokat bryte taushetsplikten?
Brudd på advokaters yrkesmessige taushetsplikt straffes etter straffeloven § 211. Etter straffeloven § 211 er brudd på advokaters taushetsplikt bare straffbart når delingen av de betrodde opplysningene har vært «uberettiget».
Når taushetsplikten ikke gjelder?
Taushetsplikten gjelder ikke i forhold til den som fra før av er kjent med opplysningene. Dette unntaket fra taushetsplikten begrenser seg til å gjelde konkrete opplysninger som er kjent fra før. Taushetsplikten vil fortsatt gjelde for opplysninger og informasjon som ikke er gjort kjent.
Hva er straffen for å bryte taushetsplikten?
Brudd på taushetsplikt. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt som han eller hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.
Hva kan skje hvis man bryter taushetsplikten?
Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar, disiplinære reaksjoner m.m. De vanlige former for taushetsplikt omfatter gjerne opplysninger som berører en persons fysiske og psykiske helse og opplysninger som på annen måte hører privatlivet til.
Hvor lenge har man taushetsplikt?
Taushetsplikten gjelder livet ut for den som er underlagt taushetsplikt, også etter at den som er beskyttet av taushetsplikten er død. Brudd på forvaltningsrettens regler om taushetsplikt kan straffeforfølges etter straffeloven § 209.
Hvilke opplysninger er underlagt taushetsplikt?
Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. Med “legems- eller sykdomsforhold” menes opplysninger om den enkeltes helsesituasjon og sykdomsforhold, enten det er av psykisk eller fysisk karakter.
Hva er forskjellen på taushetsplikt og opplysningsplikt?
Opplysningsplikten kan komme i konflikt med taushetsplikten. En plikt for helsepersonell til å gi opplysninger om pasienter til andre må ha hjemmel i lov, og det må følge av lovgivningen at opplysningsplikten går foran taushetsplikten.
Hvilke opplysninger som er taushetsbelagte?
Taushetsplikten innebærer at vi har en plikt til å hindre at andre får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold og enkelte drifts- og forretningsforhold, jf. forvaltningsloven § 13.
Hva regnes som personlige forhold?
Hva menes med «noens personlige forhold»? Dette er opplysninger en vanligvis ønsker å holde for seg selv, slik som for eksempel opplysninger om fysisk og psykisk helse, seksuell legning, følelsesliv og personlig karakter.
Er navn taushetsbelagt?
Navn, fødselsdato, fødselsnummer og d-nummer, adresse og dødsdato er opplysninger som etter gjeldende rett ikke er taushetsbelagt, og det er dermed en videreføring av gjeldende rett når det foreslås at dette ikke skal være taushetsbelagte opplysninger.
Når kan du gi pårørende informasjon om et familiemedlem?
Dersom pasienten eller brukeren samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens eller brukerens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens eller brukerens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.
Har pårørende rett til innsyn i journal?
Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients eller brukers død, om ikke særlige grunner taler mot dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til innsyn i journal, herunder bestemmelser om betaling for kopier.
Hvem bestemmer hvem som er nærmeste pårørende?
Nærmeste pårørende skal være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasient. I denne vurderingen skal det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: Ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasient eller bruker. Barn over 18 år.
Hvilken informasjon har pårørende rett på?
Rett til informasjon om pasientens helsetilstand og helsehjelp. Som nærmeste pårørende har du rett til informasjon i den grad pasienten gir tillatelse til det (samtykke). Pasienten eller brukeren bestemmer selv hvem som er deres nærmeste pårørende og kan utpeke flere nærmeste pårørende dersom det er hensiktsmessig.
Når pasienten ikke vil ha hjelp?
Plikten til å yte nødvendig øyeblikkelig helsehjelp gjelder også dersom pasienten motsetter seg det eller mangler samtykkekompetanse. Dette er et unntak fra pasientens rett til å samtykke til helsehjelp.
Kan pårørende kontakte fastlege?
Du kan sende en bekymringsmelding til vedkommendes fastlege eller til koordinerende helse- og omsorgskontor dersom du er bekymret for en annen persons fysiske eller psykiske helse. En bekymringsmelding skrives gjerne når du som pårørende eller bekjent er bekymret for en annen persons helsetilstand.
