Hva kjennetegner alm?

Kjennetegn: Alm er lett å kjenne igjen på de nokså store og skeive bladene som er dobbelt sagtannet. De er sterkt rue av stive hår på oversiden. Bladene sitter i to rader på greinene og treet blir derfor bygd opp i etasjer. På avstand kan man kjenne igjen treet på dette.

Hvilket tre er en alm?

Alm (Ulmus glabra) er et løvtre i almeslekta. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, som skyldes en soppart, har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet.

Hvor gammel blir en alm?

Alm er et tre som her i landet kan bli opptil 35 meter høyt og 400 år gammelt.

Hvor finner man alm?

Alm vokser vill ganske langt inn på Østlandet og videre i kyst- og fjordstrøk i nord til Beiarn i Nordland. Treet vokser først og fremst i lavlandet, men går litt opp i høyden. Flere steder er alm funnet over 700 m.o.h. i fjordbunnsområdene på Vestlandet og i indre Telemark.

Hva kjennetegner alm? – Related Questions

Hvor liker alm seg?

Alm er hardfør og tåler både frost, snø og vind. I Sør-Norge er alm funnet over 900 moh, men er hovedsakelig knyttet til sørvendte lier på næringsrik jord. Blomstene er både hann og hunn (tvekjønnet), og blomstringen finner sted tidlig om våren før lauvsprett. Pollen og frø spres med vind.

Hva betyr alm?

Alm er et løvtre i slekten almer. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken».

Er alm giftig?

Ikke bruk planter, alger, sopp eller lav til mat med mindre du er 100% sikker på bruken av arten. På giftinformasjonen sine nettsider står de følgende om Alm “De fleste trær er lite giftige og vil derfor ikke gi noen symptomer ved en liten smak.

Når blomstrer alm?

Alm blomstrer på bar kvist i april-mai. Blomstene er små, rødaktige og sitter i små tette samlinger.

Hva slags tresort er det mest av i Norge?

Trærnes ti på topp – i antall
  • Bjørk: 4,9 milliarder.
  • Gran: 3,2 milliarder.
  • Furu: 1,5 milliarder.
  • Gråor: 392 millioner.
  • Rogn: 327 millioner.
  • Selje: 152 millioner.
  • Osp: 121 millioner.
  • Hassel: 102 millioner.

Hvor trives gråor?

Gråor er et hardført treslag med forholdsvis stort lyskrav. Den kan vokse under mange ulike forhold, men trives best på leirblandet, kalkholdig jord med frisk fuktighet. Den vokser ofte langs åkerkanter, bekker, friske dalskråninger, elvebredder og sjøstrender.

Hvilken tresort gir mest varme?

Kongen på haugen er bøk, en skikkelig hardhaus som varmer godt. Bøk har brennverdi på rundt 3000 kwH per fastkubikk m3. Den vanligste tresorten vi bruker som fyringsved i Norge er bjørk, den gir 2650 kwH. Så har du de noe mykere treslagene som furu, gran og or på rundt 2200 kwH.

Hva er best å fyre med?

De tresortene som regnes som den beste peisveden er rogn, bøk, eik, ask, lønn og bjørk. Bøk og rogn varmer mest pr. volum, og lønn, eik og ask er nest best. Bjørk, furu, svartor og selje deler tredjeplassen.

Hva er forskjellen på gråor og svartor?

Gråor har som regel glatt bark også hos ganske stor individer og barken er lyst grå. De to artene har tydelig ulik utbredelse; svartor er varmekjær og finnes i lavlandet på Østlandet og langs kysten til Trøndelag, mens gråor er mer kuldetolerant og finnes i stort sett hele landet til opp i fjellskogen.

Er ask god ved?

Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi. – Helt på topp kom kristtorn, deretter barlind, bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø.

Hvordan kjenne igjen treslag?

Hvordan kjenne igjen tresorter?
  1. Ask. Kan ofte kjennes igjen på den gråaktige barken.
  2. Bjørk. Kjennes som regel igjen på den hvite barken.
  3. Bøk. Bøk kjennes som regel igjen på den glatte, gråe stammen.
  4. Furu. Furu har LANGE nåler og små kongler.
  5. Gran. Gran har KORTE nåler og lange kongler.
  6. Selje. Selje har grå bark.
  7. Rogn.
  8. Osp.

Hva er det hardeste tresorten?

Brinell-skala

Verdens hardeste treslag er et kirsebærtre kalt Jatoba, og har en Brinellverdi på 5,6-7,2. Brinell-testen er oppkalt etter den svenske ingeniøren Johan August Brinell, som utviklet en metode for i første rekke måle hardhet hos metaller.

Er blandingsved bra?

Blandingsved er faktisk optimalt

Både forskere og ved-spesialister er enige om èn ting: det er at blandingsved faktisk er å foretrekke. Selje, rogn, gran, osp, or, ask, eik, bjørk – en god kortreist blanding av treslag er det mest fyrrige.

Leave a Comment