Det kan for eksempel være bøker/artikler om litterær analyse, om en relevant litterær epoke e.l. Husk at du skal analysere boka/bøkene du velger deg, altså primærteksten (hovedteksten) din. Da er det viktig at du bruker relevante fagspråk og begreper på riktig måte.

Hva er viktig å ha med i en fordypningsoppgave?

Fordypningsoppgaven er et utforskende arbeid. Det vil si at du skal undersøke et emne ut fra en problemstilling. Å utarbeide en god problemstilling er en veldig viktig del av oppgaven. Du kan ikke skrive om alt, og problemstillingen hjelper deg til å peke ut retningen for oppgaven og det du skal finne svar på.

Innholdsfortegnelse

Hva er en fordypningsoppgave i norsk?

En fordypningsoppgave – eller særemne, som det også ofte kalles – er en oppgave der du arbeider med et emne som du selv har valgt, på en utforskende måte. Emnet må handle om enten litteratur, språk, eller noe annet som kan kalles «norskfaglig».

Hvordan skrive en god innledning fordypningsoppgave?

Innledning i særemnet

Presentasjon av temaet og problemstillingen din.
Kort presentasjon av primærlitteraturen, og hvorfor denne er relevant for temaet og problemstillingen din.
En presentasjon av hvordan du har tenkt å gå frem i oppgaven, dvs. hvilke elementer du skal undersøke nærmere og i hvilken rekkefølge.
Ev.
Ev.

Hva kan man skrive om i en fordypningsoppgave? – Related Questions

Hvor lang er en fordypningsoppgave?

Fordypningsoppgaven er ikke knyttet opp til en eksamen eller en disputas, men kan brukes som utgangspunkt for fagartikler og faglige foredrag. I så fall vil man også kunne få uttelling også i kategori 5. Oppgavebesvarelsen bør være på 10-15 A4 sider, maskinskrevne med skriftstørrelse 12 og 1 ½ linjeavstand.

Hvordan starte en god innledning?

I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.

Hvordan skrive innledning med problemstilling?

Innledning. Her skriver du hvordan du har forstått oppgaven og hva du har tenkt å gjøre. Innledningen skal på en kort og konsis måte gi leseren et innblikk i hva oppgaven inneholder. I noen oppgaver skal problemstilling (og bakgrunn for valg av den) komme klart fram i innledningen.

Hvordan skrive en god innledning bachelor?

Innledningen din bør inneholde problemstilling og en begrunnelse for hvorfor du har valgt dette temaet. I tillegg skal du inkludere informasjon om avgrensninger. Etter dette, kan innledningen din gi en forklaring vedrørende bruksområde.

Hvordan skrive en god innlevering?

Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?

Svar på et spørsmål/en problemstilling.
Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)

Hvor lang skal en innledning være?

Generelt kan man si at innledningen skal være kort, gjerne bare noen få linjer. Innledningen har som oppgave å lede leseren inn i emnet og skape nysgjerrighet etter å lese resten.

Hvordan få en bra avslutning?

Sirkelkomposisjon: Du avslutter teksten på samme måte som du begynte. Svar: Du svarer på spørsmål du stilte i innledningen. Sammendrag: Du skriver et kort sammendrag av synspunktene i hoveddelen. Peke fremover: Du avslutter med å spå i fremtiden.

Hvordan starte en norsk tekst?

Det kanskje viktigste punktet her, er å pirre leserens nysgjerrighet. En måte å gjøre dette på, er å hinte om hva som presenteres i resten av teksten, uten å avsløre nøyaktig hva. En god innledning bør dessuten ikke være for lang. Ofte er innledningen bare noen få linjer lang.

Hvordan avslutte en oppgave?

Konklusjonen skal altså svare på problemstillingen, men husk at en negativ konklusjon også er gyldig. En god oppsummering gjentar de viktigste momentene fra oppgaven, ikke minst drøftingen, men sier dem på en ny måte, for eksempel ved å sette dem inn i en større sammenheng eller perspektiv.

Hvordan drøfte bra?

En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.

Hvordan redegjøre og drøfte?

I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å sammenligne, bruke og/eller vurdere ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for.

Hvordan gjøre rede for noe?

GJØR REDE FOR/REDEGJØR Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest. Dette innebærer en viss grad av tolkning som gjør stoffet til ”eget”. VURDER Anvendelse av relevant kunnskap hvor ulike synspunkter på emnet fremkommer. Synspunktene begrunnes og det gis gjerne eksempler.

Hva betyr å greie ut om?

Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen.