Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og har lyst til å si noe om. Den er ikke ubegrenset, men den beskytter også ytringer som kan såre og opprøre oss. Grunnen til dét er at meningsmangfold anses så viktig både for hver og en av oss – og for oss alle, som samfunn.
Hvorfor er ytringsfrihet er viktig?
Ytringsfrihet er retten til å si sin mening uten å bli straffeforfulgt – og uten å bli utsatt for trusler eller vold. Ytringsfriheten er avgjørende for at demokratiet skal fungere. Samtidig kan også ytringsfriheten føre til at mennesker opplever seg krenket eller hånet på grunn av andres ytringer.
Hvem har ytringsfrihet i Norge?
Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser. 1. Enhver har rett til ytringsfrihet.
Hva kan man ikke si med ytringsfrihet?
Selv om ytringsfriheten er grunnleggende, er den ikke absolutt. Noen praktisk viktige, lovfestede unntak fra ytringsfriheten er forbudene mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, vedvarende trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.
Hva handler ytringsfrihet om? – Related Questions
Hvor går grensen for ytringsfrihet?
Etter norsk lov har vi i Norge vid, men ikke ubegrenset, ytringsfrihet. Begrensningene gjelder hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare handlinger, krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs adferd eller sjikane, alvorlig personforfølgelse, samt ærekrenkelser.
Når blir ytringene dine straffbare?
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf.
Hva kan skje i et land hvor det ikke er ytringsfrihet?
Til tross for at retten til
ytringsfrihet er anerkjent av alle verdens
land, blir mennesker straffet, forfulgt og drept – bare for å si sin mening.
Maktmisbruket kommer ofte fra:
- Regjeringer.
- Sikkerhetsstyrker.
- Bedrifter.
- Væpnede grupper.
- Familiemedlemmer.
Hvor er det ikke ytringsfrihet?
Libya, Sør-Sudan, Tyrkia, Ukraina og Zambia er også å finne på lista over land uten pressefrihet, mens det går nedover i land som Egypt, Hellas, Jordan, Kenya, Montenegro, Mosambik, Tanzania og Uganda.
Hva kan skje hvis man ikke følger ytringsfrihetens rammer?
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.
Hvilke ytringer er straffbare?
I den juridiske definisjonen defineres hatefulle ytringer ut fra § 185 i straffeloven, som forstås som ytringer som er egnet til å skape eller spre hat mot bestemte grupper. Følgende grunnlag er gitt et særskilt vern i straffeloven: Hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse. Religion eller livssyn.
Er det lov å krenke?
Straffeloven § 390 a rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Å “krenke en annens fred” vil si å ramme sinnets integritet. Bestemmelsen rammer med andre ord kun psykiske integritetskrenkelser. Straffen er bot eller fengsel i inntil to år.
Hva er ulovlig å se på nett?
Det er forbudt å true noen til å gi deg penger eller andre ting av verdi. Det er forbudt å dele eller spre bilder eller film av andre på nett uten at han eller hun har gitt samtykke – sier det er greit. Det er forbudt å få noen under 18 år til å sende nakenbilder eller seksualiserte bilder av seg selv.
Når er en ytring offentlig?
Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Etter Ot. prp. 90 (2003-2004) om ny straffelov fremgår at kravet til «et større antall personer» er at det må gjelde 20-30 personer.
Har man full ytringsfrihet på internett?
Da grunnlovens § 100 fastslår at vi har ytringsfrihet i Norge, har enhver rett til å fremme sin mening i sosiale medier, dog med noen begrensninger. Trusler, ærekrenkelser og trakassering er like straffbart om det fremkommer i sosiale medier, som ellers i samfunnet.
Hva vil det si å beskytte lovlige ytringer?
Politiet har ansvar for å beskytte ytringsfriheten, og skal derfor beskytte lovlige ytringer, også når disse oppfattes som provoserende eller ubehagelige. Politiet vil forsøke å gi de som demonstrerer eller de som demonstrerer imot, like muligheter til å komme med sitt budskap.
Hva kan vi gjøre for å stoppe hatprat?
ungdomstelefonen.no På Ungdomstelefonen kan du snakke med andre unge om kjønn, seksualitet og identitet. stopphatprat.no «Stopp hatprat» er en kampanje mot hatprat. På nettsiden kan du lære mer og få tips til å svare hatprat. politiet.no Kontakt politiet selv om du er i tvil om saken er alvorlig nok.
Hvilke konsekvenser kan hatprat få?
Hatytringer har alvorlige negative konsekvenser for dem som rammes, slik som depre- sjon, angst, selvforakt, sinne, søvnproblemer, konsentrasjons- problemer og utrygghet. Altså har hatefulle ytringer mange av de samme konsekvensene som det å være utsatt for diskrimine- ring, mobbing og vold.
Hva sier loven om hatprat?
Hatprat kan være ulovlig
Noen hatefulle ytringer er ulovlige etter straffeloven. Dette gjelder hatytringer som er rettet mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.
Hvordan håndtere hat?
Anmeld til politiet
Hvis du blir trakassert eller plaget med hatefulle ytringer, seksuelle bilder og tilnærmelser du ikke ønsker – og vedkommede ikke slutter, kan du anmelde til politiet på nett eller telefon 02800. Du kan også anmelde det som har skjedd på politiets tipsside på nett (Tips politiet – Politiet.no).
Hva vil det si å hate noen?
Hat er en intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre. Hat er ikke fornuftsstyrt, men kan være en blanding av andre følelser som avsky og forakt, svik og skuffelse. Ordet kommer fra det norrøne hatr.
