Hva gjør tingretten?

Hva koster tingretten?

Sivile saker i tingretten

Inngangsgebyret er på 5 R og inkluderer første dag av hovedforhandlingen. Gebyret økes med 3 R for hver rettsdag til og med dag 5. Fra dag 6 økes gebyret med 4 R. Har saken vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med kr 1 345,- (1,1 R).

Hva koster det å gå til rettssak?

En rettssak koster normalt mellom 75 000,- og 150 000,- pr advokat. Det er som regel viktige ting som står på spill i en rettssak, så sett i forhold til oppussing av bad eller innkjøp av ny bil, så er ikke bruk av en advokat dyrt. Det kan bli langt dyrere å ikke bruke advokat.

Når går saken?

Domstolene har en målsetting om å få berammet sine saker innenfor et tidsrom på 90 dager. 3) Hvis “alt går som det skal” og saken er helt kurant, blir utgangspunktet derfor at det vil gå ca. 120 dager fra en sak har kommet inn til statsadvokaten og til hovedforhandlingen i tingretten er i gang.

Hvor kan jeg lese dommer?

På Lovdatas åpne nettsted har du tilgang til nye avgjørelser avsagt av Høyesterett og lagmannsrettene. Du finner også norske sammendrag av et utvalg avgjørelser fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Hvor ligger Høyesterett?

Høyesterett holder til i Høyesteretts hus (den gamle Justisbygningen) i Oslo. Domstolen ledes av høyesterettsjustitiarius, og har i tillegg 19 dommere.

Kan man se om noen er dømt?

Du har i utgangspunktet rett til utskrift av en dom, kjennelse eller beslutning i en sivil sak når disse to kravene er oppfylt: Du kan vise til en konkret sak. Avgjørelsen har ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse.

Kan man se på en rettssak?

I utgangspunktet er rettsaker offentlige. Det betyr at du kan følge nesten alle saker. Se Når går rettsaken for oversikt over hvor og når rettssakene skal gjennomføres.

Hvilke saker går for lukkede dører?

«I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, skal rettsmøtet holdes for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner beslutter at saken helt eller delvis føres for åpne dører.

Hvordan stevne noen for retten?

Du går til sak mot noen ved å skrive en stevning som du sender inn eller leverer til tingretten. Tingretten sender stevningen til den du går til sak mot. Er det du som har mottatt en stevning, må du skrive et tilsvar og sende det inn til tingretten innen en bestemt frist som står i brevet.

Hvem er tilstede i en rettssak?

De som er til stedet i rettssaken er: dommere, tiltalte, forsvarer (tiltaltes advokat), aktor (politiadvokat/statsadvokat). Ofte vil følgende personer også være til stede: vitner, bistandsadvokat, tolk og sakkyndig.

Hva er åpen rettssak?

Når er sak skal opp i retten, er hovedregelen full åpenhet etter domstolloven § 124. Dette gjelder både selve rettssaken (hovedforhandlingene) og fengslingsmøter, og betyr at domstolen må vise til en lovhjemmel hvis de lukker dørene. Mediene bør få mulighet til å uttale seg før dørene lukkes.

Hva skal man ha på seg i en rettssak?

Du skal kle deg fint i retten, men du trenger ikke å være stivpyntet. Du trenger altså ikke dress eller finkjole i retten. Tennisskjorte, genser eller en fin bluse er greit. Unngå altfor sprelske mønster og velg gjerne nøytrale farger – vis at du tar situasjonen på alvor.

Hva skjer i et rettsmøte?

Rettsmeklingen foregår vanligvis slik at rettsmekleren, partene og advokatene møtes til et fellesmøte. Der presenterer mekleren hvordan rettsmeklingen skal legges opp. I møtet holder vanligvis også hver part en innledning. Innledningen kan overlates til advokaten.

Hva gjør en dommer i en rettssak?

Som dommer leder du rettsmøter, og avgjør utfallet i saker ved dom. En dommer jobber i domstolene i det norske rettssystemet. Dommere til tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett utnevnes i statsråd.

Hvor mye tjener dommer?

Er dommere embetsmenn?

Siden fast utnevnte dommere i Norge er embetsmenn, har de et særlig vern mot de andre statsmakter ved at de ikke kan avsettes eller avskjediges på annen måte enn ved dom. Dette er et uttrykk for maktfordelingsprinsippet, og bakgrunnen er at dommere skal være uavhengige i sin dømmende virksomhet.