Genteknologiloven definerer en genmodifisert organisme (GMO) som en organisme som har fått endret sitt arvestoff ved hjelp av genteknologi.
Hva blir GMO brukt til?
Genmodifisering gjøres for å dyrke fram spesielle egenskaper. For eksempel har det bidratt til å dyrke fram korn som tåler ugressmidler og har større motstand mot sykdom, frukt som er mer holdbar og til å gi blomster andre farger.
Hva er dårlig med GMO?
I 2010 var om lag 80 prosent av all soyaen som ble produsert i verden, genmodifisert, men det går ikke like smertefritt som mange hadde håpet. Dette gjelder blant annet smitte til GMO-frie åkrer og naturen rundt, økt avskoging, økt bruk av sprøytemidler og ugras som blir motstandsdyktig mot sprøytemidler.
Hva er bra med GMO?
Ved bruk av GMO kan man for eksempel hindre tørråte og sykdommer i potet og muggsopp i korn, som i dag er et stort problem for mange bønder. – For høye verdier av soppgifter kan være kreftfremkallende. Hvis innholdet er for høyt kan det verken bli menneskemat eller dyremat, sier Rognli.
Hva er GMO Kort forklart? – Related Questions
Har vi GMO mat i Norge?
Norge fører en restriktiv politikk når det gjelder genmodifisert mat. I tråd med dette er det satt strenge krav til godkjenning og merking av slik mat. Hittil er ingen genmodifiserte produkter godkjente som matvarer i Norge.
Finnes det GMO i Norge?
Foreløpig har vi ingen genmodifiserte planter eller matvarer med genmodifiserte ingredienser i Norge. I USA har omtrent 80 prosent av alle ferdigmatprodukter genmodifiserte ingredienser.
Hvilken nytte kan vi ha av genmodifiserte organismer?
Gjennom genmodifisering kan vi få organismene til å vokse raskere eller lage mer av verdifulle forbindelser. For eksempel har forskere fått mikroalger, bakterier og sopp til å lage mer fettstoffer som har en sammensetning som er gunstig for produksjon av biodrivstoff.
Hva er ulempene med genmodifisert mat?
Uenige om fordeler, ulemper og mulige farer
Noen mener at genmodifisering kan gi et mer effektivt og mindre skadelig landbruk med større avlinger og økt matproduksjon. Andre frykter at endringer i arvematerialet hos dyr, planter og bakterier kan føre til skader på miljø og helse.
Kan GMO redde verden?
Hvis genmodifisering av planter brukes på den riktige måten, kan det faktisk være med på å redde verden ved å gjøre avlingene våre mer motstandsdyktige, slik at de trenger mindre gjødsel og sprøytemidler, mener forskerne – også de mer skeptiske.
Hva er ulemper med genmodifisert mat?
En annen ulempe med gmo er at de kan overføre sine nye egenskaper til beslektede og viltvoksende arter gjennom uønsket kryssing, som igjen kan utkonkurrere naturlige arter og dermed true det biologiske mangfoldet.
Hvorfor har vi ikke GMO i Norge?
I Norge har vi en av verdens strengeste lovgivning for GMO og de aller fleste genmodifiserte kulturplantene er det ikke tillatt å importere eller dyrke i Norge. Mange er også svært kritiske til bruk av genmodifiseringsteknologi i matproduksjon, fordi de frykter konsekvensene dette kan ha for helsa vår og miljøet.
Hvilke land bruker GMO?
Dei genmodifiserte plantane det blir dyrka mest av i verda, er soya, bomull, mais og raps. Dei største GMO-produksjonslanda målt i dyrkingsareal er USA, Brasil, Argentina, Canada og India.
Kan GMO spre seg naturlig?
Motstandere av teknologien advarer om at GMOs kan ha egenskaper som fører til uforutsette endringer av naturlige miljø. Spredning av genmodifiserte elementer fra GMOs til nære slektninger i naturlige leveområder kan i verste fall medføre endringer av hele økosystem.
Hvorfor bruger man GMO?
Gjennom teknologien kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper, for eksempel gi planter bedret motstandsdyktighet mot plantevernmidler, tørke eller insekter. Tilhengerne vektlegger at bruken av GMO vil gi et mer effektivt landbruk i møte med fremtidens sult- og klimautfordringer.
Er det mulig å endre DNA?
Ved hjelp av metoden CRISPR, som baserer seg på spesielle mønstre i DNA-sekvensen (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats), kan man endre gener ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. Selv bittesmå endringer kan være svært interessante i foredling og avlsarbeid.
Når begynte vi med GMO?
Forskere oppdaget i 1946 at DNA kunne bli overført mellom organismer. Den første genmodifiserte planten, en antibiotikaresistant tobakksplante, ble produsert i 1983. I 1994 ble den transgene Flavr Savr-tomaten godkjent for markedsføring i USA.
Hvilke matvarer inneholder ikke gener?
Rafinerte matvarer kan være fri for gener. For eksempel sukker, potetmel og matolje. Matolje kan ellers være omstridt, fordi den kan produseres fra genmodifiserte planter. Men, oljen i seg er kjemisk fri for DNA, det vil si gener.
Er det lov å genmodifisere dyr i Norge?
Norge har en egen lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer, kalt genteknologiloven. (Les mer om genteknologiloven.)
Hvordan foregår GMO prosessen?
Ein genmodifisert organisme (GMO) er ein organisme som har fått arvematerialet endra ved bruk av genteknologi (teknikkar som mellom anna gjer det mogleg å fjerne og setje inn DNA, og endre på korleis gen blir uttrykte). For fleire detaljar, sjå temasiden om genredigering.
Hvorfor blir mais genmodifisert?
GM-mais ga større avlinger enn vanlig mais. GM-mais hadde lavere innhold av soppgifter, skadelige stoffer som kan finnes i korn, ris og mais. GM-mais reduserte bestandene av en bille som angriper mais, men hadde liten innvirkning på andre insekter.
