GDPR står for general data protection regulation og innebærer at hver enkelt av oss skal ha tilgang på nødvendig informasjon og mulighet til å et aktivt samtykke til at virksomheter samler inn og bruker informasjonen vi deler med dem. Forordningen definerer også en rekke krav til hvordan innsamling og bruk skal foregå.
Hva handler GDPR om?
GDPR står for: General Data Protection Regulation. GDPR, personvernforordningen, omhandler virksomheters behandling av personopplysninger og gjelder for all behandling av personopplysninger. Det være seg innsamling, registrering, sammenstilling, lagring eller utlevering.
Hva er GDPR forkortelse for?
Personvernforordningen er en lov EU har vedtatt (den blir også kalt GDPR, som står for general data protection regulation). Loven skal gjelde i alle EU- og EØS-landene.
Hvem omfattes av GDPR?
2 Hvem gjelder GDPR-reglene for? Her er det enkle og litt upresise svaret «alle», dvs. det offentlige og virksomheter både innenfor og utenfor EU/EØS når det gjelder «behandling av personopplysninger om registrerte som befinner seg i Unionen [EØS]», jf. GDPR artikkel 3.
Hva er GDPR enkelt forklart? – Related Questions
Når får GDPR anvendelse?
Ny lov om behandling av personopplysninger ble vedtatt 15. juni 2018 og trådte i kraft 20. juli 2018. Den nye loven gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge og gjør personvernforordningen til norsk lov.
Hvorfor trenger vi GDPR?
Hensikten med GDPR, også kalt personvernforordningen, er å beskytte personvern og personopplysninger i en tid hvor det samles mer data og informasjon enn noen gang før. GDPR er en del av personopplysningsloven, og beskriver hvordan norske virksomheter skal behandle personopplysninger.
Hva regnes som sensitive personopplysninger?
Også helseforhold (som allergier, sykefravær, legebesøk og graviditet) og seksuelle forhold og orientering vil være sensitive opplysninger. Det samme gjelder genetiske og biometriske opplysninger, når formålet med dem er å identifisere en person. For slike sensitive personopplysninger vil det gjelde særlige regler.
Hva sier GDPR loven?
Personopplysningsloven handler om behandling – altså innsamling og bruk – av personopplysninger. Reglene gir virksomhetene en rekke plikter samtidig som den gir enkeltpersoner, ofte kalt registrerte, en rekke rettigheter. Loven gjelder stort sett alle virksomheter, men det finnes situasjoner der loven ikke gjelder.
Hvilke personopplysninger det er lov å registrere?
Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer. Et bilde regnes som en personopplysning dersom personer kan gjenkjennes, og lydopptak kan være personopplysninger selv om ingen navn blir nevnt i innspillingen.
Hva er brudd på personvernet?
Utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet, defineres i personvernforordningen som et brudd på personopplysningssikkerheten (avvik).
Hva er straffen for å bryte personvern?
Etter personopplysningsloven § 48 kan forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser av de der angitte bestemmelsene straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.
Hvordan kommer data på avveie?
De vanligste typene avvik var:
- Sending av post/epost til feil mottaker eller feil vedlegg i post/epost.
- Mangler eller feil i tilgangsstyringen.
- Utilsiktet publisering av personopplysninger.
- Hacking (datainnbrudd)
- Phishing (når uvedkomne leter etter sensitiv informasjon i systemer)
Er fødselsdato sensitiv informasjon?
Alle som er folkeregistrert i Norge har et fødselsnummer. Nummeret regnes ikke som en sensitiv personopplysning og er ikke taushetsbelagt. Fødselsnummeret (11 siffer) består av fødselsdato (6 siffer) og personnummer (5 siffer).
Er det lov å sende personnummer på mail?
Fødselsnummeret skal ikke være synlig i konvoluttvinduet eller være skrevet på utsiden av konvolutten. Vi anbefaler kryptering ved sending av fødselsnummer på usikret e-post, men virksomheten må gjøre egne vurderinger basert på den konkrete situasjonen slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.
Er mailadresse en personopplysning?
Formelle forhold som adresse, passnummer, personnummer, statsborgerskap, epostadresse og telefonnummer er også personopplysninger. Det er ikke bare faktaopplysninger som er personopplysninger, også vurderinger som er gjort om en person er personopplysninger.
Er det trygt å sende personnummer på SMS?
Millioner av mennesker blir hvert år utsatt for identitetstyveri, så du skal ikke under noen omstendighet sende personlig informasjon som personnummer og passord i en tekstmelding.
Hva kan man misbruke personnummer til?
Dersom noen har ditt fødselsnummer, er det relativt enkelt å opprette en falsk legitimasjon i ditt navn, men med eget bilde. Deretter kan svindlerne opprette nye kredittkort, opprette mobiltelefonabonnementer, kjøpe bil på kreditt, kjøpe møbler på kreditt på IKEA, kjøpe klær på kreditt hos H&M osv.
Er det mulig å endre personnummer?
Det er ikke enkelt å bytte personnummer, og i prinsippet kan man kun endre personnummer under følgende vilkår: Du bytter juridisk kjønn. Du bytter fødselsdato. Du har fått vedtak om en fiktiv identitet fra politiet.
Hvem har rett til å kreve personnummer?
Hvem kan kreve å få fødselsnummeret ditt? Om den behandlingsansvarlige har hjemmel i lov for å innhente fødselsnumre, er du forpliktet til å oppgi ditt. Sjefen din kan for eksempel kreve å få fødselsnummeret.
Er det trygt å oppgi personnummer til Klarna?
Dersom man vil benytte Klarna må man identifisere seg med personnummer. Det er ikke farlig å handle fra denne nettsiden og heller ikke farlig å oppgi personnummer. Dersom du ikke ønsker å betale med faktura trenger man som regel ikke oppgi personnummer heller.
