SLEKT er de vi har blodsbånd til: foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, barn, barnebarn osv. FAMILIE er for eksempel inngiftede tanter og onkler, svogere og svigerinner, svigerbarn og andre man ikke har blodsbånd til.
Hvilke ulike familietyper har vi?
En kjernefamilie er en familie med mor, far og barn (ett eller flere). En kjernefamilie består av to generasjoner. Foreldre + barn = to generasjoner. En storfamilie er en familie med besteforeldre, foreldre og barn.
Hva består en familie av?
En familie består av personer som er bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder). En familie kan høyst bestå av to påfølgende generasjoner og kun ett par.
Hva er kjernefamilie og storfamilie?
En kjernefamilie består av mor, far og barn. En storfamilie består av mor, far, barn, besteforeldre, tanter, onkler, fettere, kusiner, osv. I Norge er det ikke vanlig at storfamilien bor sammen. De fleste bor i en kjernefamilie, men det er også mange som bor alene.
Hva er forskjellen på slekt og familie? – Related Questions
Hvor mange barn per familie?
I Norge fins det 636 100 familier med barn under 18 år. Det bor i alt 1,1 millioner barn i disse familiene – i gjennomsnitt 1,75 barn per familie.
Hva betyr det at det har skjedd en Funksjonstapping av familien?
Funksjonstapping av familien vil seie at familien mistar mange av sine tradisjonelle roller, økonomisk eller sosialt. Slik funksjonstapping av familien har skjedd i overgangen mellom det preindustrielle samfunnet til det moderne samfunnet.
Hvilken rolle har familien i samfunnet?
Familien står for den innledende fasen i sosialiseringsprosessen. Et barn lærer språk, normer, verdier, oppførsel osv. av foreldre, eldre søsken og andre nære familiemedlemmer. Barnet ser og hører på de voksne og etterligner gjerne det som blir gjort.
Hvilke typer sosialisering har vi?
Det skilles mellom primærsosialisering, det er sosialisering i hjemmet, og sekundærsosialisering, det er når sosialiseringen foregår et annet sted enn i hjemmet, for eksempel blant venner, på skolen, i idrettslag eller musikkorps eller lignende.
Hva er primær og sekundær sosialisering?
Vi kaller sosialisering innen familien for primærsosialisering, mens videre sosialisering som blant annet skjer i skolen og sammen med jevnaldrende for sekundærsosialisering.
Hva påvirker vår identitet positivt og negativt?
Det er mange faktorer som påvirker identiteten din. Det kan være kjønn, legning, bosted, religion, etnisitet, utdanning og interesser. Noe påvirker alle. Det første er kjønn.
Hvordan sosialiserer vi oss?
Gjennom venner, lærere, kollegaer, fremmede på gaten og medier som internett og TV lærer vi oss hvordan våre handlinger påvirker andre og hvordan andre påvirker oss. Vi skaper oss en identitet utover familien og blir selvstendige individer som er i stand til å delta i samfunnet.
Hva er ei sosial rolle?
En sosial rolle er summen av alle forventningene og normene som knytter seg til en bestemt oppgave eller stilling.
Hva lærer man i Sekundærsosialisering?
Prosessen der vi lærer mer spesifikke ferdigheter. Kommer senere i barndommen, i ungdomstiden og som voksen. Her lærer vi hvilke normer og verdier som er viktige i blant annet skolen og arbeidslivet.
Hva læres i Primærsosialiseringen?
Primærsosialisering. Primærsosialisering foregår i din nærmeste familie. Familien din har lært deg å snakke, tenke, skille mellom rett og galt, hva som er gode og dårlige vaner og hvordan du bør oppføre deg mot andre.
Hvorfor er Primærsosialisering viktig?
Primærsosialisering er den fasen av sosialiseringen som skjer i de første leveårene. Da er det som regel familien som har hovedansvar for din utvikling. Du lærer å gå og snakke. Og du lærer uformelle normer som bordskikk, og hvordan uttrykke følelser.
Hvordan beskrive sosialisering?
Sosialisering er det å utvikle sosiale ferdigheter gjennom en læringsprosess, der et individ, som fra fødselen av har forutsetninger for forskjellig adferd, tilegner seg verdier, holdninger og normer og regler som er spesifikke for den gruppa eller det samfunnet individet skal bli en del av.
Hva er psykisk kompetanse?
Psykisk kompetanse: følelser, motiver, selvrefleksjon, uttrykksmåter og estetikk. Sosial kompetanse: samhandlings- og kommunikasjonevner, væremåter, empati, argumentasjons- og konfliktløsningferdigheter m.m. Kulturell kompetanse: kunnskaper, verdier, normer.
