En forskningsartikkel har til hensikt å presentere ny kunnskap og beskriver på en grundig måte hvordan og hvorfor denne kunnskapen ble utviklet (2, 3). En fagartikkel kan ha til hensikt å gjøre ny kunnskap kjent (3) eller vise hvordan kunnskap er tatt i bruk i praksis.
Hvordan finne en vitenskapelig artikkel?
For å finne vitenskapelige artikler trenger man bare å gå til Google Scholar. Der kan du søke etter hva som helst, så vil alle resultatene kun være fra fagfeltvurderte («peer reviewed») artikler fra anerkjente tidsskrifter.
Hvilke krav stiller vi til den vitenskapelige artikkelen?
Retningslinjer for vitenskapelige artikler
En vitenskapelig artikkel skal gi et originalt kunnskapsbidrag til fagfeltet. Artikkelen skal ha en tydelig problemstilling, en klart formulert strategi for å besvare problemstillingen og et logisk resonnement som klargjør forskningsprosessen og funnenes betydning.
Hva regnes som en artikkel?
En artikkel er i grammatikken en undergruppe av ordklassen determinativer. Artikler angir hvorvidt substantivet de står til refererer til noe ubestemt/bestemt eller ny/gammel informasjon. Den ubestemte artikkelen angir at referenten som substantivet viser til ikke er identifisert eller nevnt tidligere.
Hva er forskjell på fagartikkel og vitenskapelig artikkel? – Related Questions
Hva slags type tekst er en artikkel?
Artikkelen er en av de vanligste sakprosasjangrene. Den har flere undersjangere med ulike formål og oppbygging.
Hvordan begynner man å skrive en artikkel?
Det er mange måter å innlede en artikkel på, og her er noen eksempler:
-
Start med en faktaopplysning.
-
Start med et sitat.
-
Start med å si hva du skal skrive om.
-
Start med å gi generelle opplysninger om temaet.
-
Start med et eksempel (en historie/en situasjon)
Er Store Norske Leksikon en artikkel?
Som leser kan du foreslå endringer til artiklene og stille spørsmål i kommentarfeltet. Store norske leksikon har en rik historie og bygger på en norsk leksikontradisjon som er over hundre år gammel. Artiklene ble tidligere kun skrevet på riksmål / bokmål, men i dag skrives artikler også på nynorsk.
Hva er forskjellen mellom bestemt og ubestemt artikkel?
Substantivets bestemte artikkel har form av en endelse som utgjør substantivets bestemthetsbøyning: mannen, barnet, kjærligheten, flertall: mennene, barna. Den ubestemte artikkel finnes bare i entall.
Hvordan skal en fagartikkel se ut?
En fagartikkel tar for seg fagstoff om et emne, og i en slik tekst kan du legge vekt på å utforske, beskrive og å presentere informasjon, fakta og kunnskap. Dine egne meninger om emnet holder du for deg selv, men du må gjerne trekke inn noe andre har sagt eller skrevet om temaet.
Når skal man bruke artikkel?
Vanligvis skal substantivet ha artikkel i ubestemt form, singular. Substantivet må alltid ha artikkel når vi har et adjektiv: Jeg ser en gutt. Der er det et rødt hus.
Hva er en ei og et?
Foran substantiv i ubestemt form entall har vi ubestemt artikkel. Foran hankjønnsord bruker vi artikkelen en, foran hunkjønnsord bruker vi artikkelen ei, og foran intetkjønnsord bruker vi artikkelen et.
Hvilken ordklasse er ei?
Mengdeord hører med til ordklassen bestemmerord og er ord som forteller om antall eller mengde av noe. Det er flere typer slike ord: grunntall (en/én, to, tre) ubestemte artikler (en, ei, et)
Hva er etterhengt artikkel?
På norsk har vi to varianter av den bestemte artikkelen, én etterhengt og én foranstilt. Den etterhengte artikkelen er ikke et eget ord; som navnet tilsier, henges den på det substantivet den bestemmer (huset). Den foranstilte artikkelen bruker vi når et adjektiv står foran substantivet (det røde huset).
Hvilken ordklasse er første i?
Ordenstallene (første, andre, tredje osv.) regnes også som adjektiv, fordi de syntaktisk oppfører seg slik: den tredje frakken (jf. den skitne frakken).
Er tall et adjektiv?
Nå hører grunntallene til determinativene, mens ordenstallene hører til adjektivene. Tallordene er enkle å gjenkjenne. De faller i to grupper. Grunntall uttrykker en bestemt mengde, mens ordenstall betegner en plass i en rekkefølge.
Hvilke ord er determinativ?
Determinativer er en ordklasse med ord som fungerer som bestemmerord til substantiv. Noen eksempler på determinativer er ordene mitt, denne, mye og noen. Mange determinativer bøyes i kjønn og tall.
Hvilke 10 ordklasser har vi?
De norske ordklassene er:
- substantiv.
- verb.
- adjektiv.
- pronomen.
- determinativ.
- preposisjon.
- adverb.
- subjunksjon.
Hva er 1 person 2 person og 3 person?
1. person vi oss 2. person dere (De) dere (Dem) 3. person de dem Au!
Er min et pronomen?
Tidligere ble eiendomsord som min, din, vår også regnet som pronomen, men nå klassifiseres de i stedet som determinativer. I norsk og på mange andre språk kan pronomen bøyes i kasus.
Hvor i Norge sier man ikkje?
De fire dialektområdene er nordnorsk, trøndersk, østnorsk og vestnorsk. Nordnorsk I Nord-Norge sier de fleste e, eg, æ eller æg. Mange sier “ikkje“, men i byene og i Finnmark sier de fleste “ikke”.
