Hva er formålet med individuell plan?

Hvor lenge varer en individuell plan?

Rett til individuell plan

Langvarige tjenester betyr at brukeren/pasienten vil trenge dem i et stykke tid fremover. Forskriften sier ikke noe om hvor lenge dette er.

Hva må en plan inneholde?

Planen bør si noe om hvem som skal utføre arbeidet, hva som skal utføres, når det skal utføres, hvordan arbeidet skal utføres, og hvorfor arbeidet skal utføres. Dette gir oversikt og kan brukes som verktøy for alle vi involverer i planene.

Hvem kan være koordinator IP?

Tilbud om koordinator skal gis uavhengig av om pasienten har behov for, eller ønsker individuell plan (IP). Koordinator skal være helsepersonell. Enheten må vurdere hvilket helsepersonell som er best egnet til å ivareta funksjonen i hvert enkelt tilfelle/for ulike pasientgrupper.

Hva er en IP koordinator?

Formålet med individuell plan og koordinator

Koordinator er en tjenesteyter som skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet samt framdrift i arbeidet med individuell plan.

Hva er forskjell på IP og IOP?

Ifølge forskrift om individuelle planer skal det utarbeides en individuell plan (IP). Den skal bidra til å gi et helhetlig, koordinert og tilpasset tilbud for den enkelte elev. IP er overordnet for den IOP og omfatter alle de tjenestene eleven har bruk for.

Hvem har rett til koordinator?

Tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator. Målet er å sikre et koordinert tjenestetilbud. For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunene tilby koordinator.

Hva er en individuell plan NDLA?

Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom de selv ønsker det. Planen skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål og behov og være et verktøy for samarbeid mellom brukeren og ulike tjenesteytere.

Hva er en ansvarsgruppe?

En ansvarsgruppe er en kommunal gruppe som i samarbeid med person evt. foresatte og / eller person planlegger, iverksetter og følger opp støttetiltak rundt personer med omfattende sammensatte behov for hjelp fra flere kommunale instanser. Ansvarsgruppe etableres etter personens/foresattes ønske.

Hvordan kan vi ivareta brukermedvirkning?

Det fins flere metoder og rammeverk som ivaretar brukermedvirkning: Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker. Planen gjenspeiler brukerens behov, ønsker og mål. Koordinator og fast kontaktperson er ofte en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige.

Hva er forskjellen på en pasient og en bruker?

Pasient er en person som tar kontakt med helse- og omsorgstjenesten og ber om helsehjelp, eller en person som helse- og omsorgstjenesten tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle. Bruker er en person som tar kontakt eller mottar tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er definert som helsehjelp.

Hvilke rettigheter har jeg som pasient?

Hva er individ nivå?

Individnivå På individnivå handler brukermedvirkning om den enkeltes rettigheter og muligheter til å påvirke sitt individuelle hjelpe- og behandlingstilbud. Det dreier seg om samarbeid mellom den enkelte bruker og fagpersoner samt forvaltning. Fagkompetansen og brukerkompetansen skal utfylle hverandre.

Hva er individ og systemnivå?

Et systemnivå inkluderer her organisasjoner og nærmiljø, der fagutøverne og brukerrepresentantene blir sett på som en del av systemet. Et individnivå omfatter de aktørene som deltar i en slik samhandling; brukerne og de profesjonelle.

Hva heter de tre nivåene brukermedvirkning deles inn i?

Hva er negativt med brukermedvirkning?

Brukermedvirkning kan ha ulemper som utfordrer det folkevalgte systemet. Å gi de som bruker kommunale tjenester særskilte rettigheter til å delta kan bryte med idealet om at alle innbyggere har lik rett til deltakelse. Mange områder med sterk brukerpåvirkning er også av interesse for andre enn de som bruker tjenestene.

Hvem skal vurdere samtykkekompetanse?

Det er den som er ansvarlig for helsehjelpen, som avgjør om en pasient har samtykkekompetanse. Vurderinger som gjelder manglende samtykkekompetanse, skal begrunnes og dokumenteres i pasientjournalen. Det finnes verktøy for vurdering av samtykkekompetanse.