Konjunksjon er en ordklasse som består av ord som binder sammen like ledd. De vanligste konjunksjonene på norsk er og, for, eller, men og så.
Hvilke fem konjunksjoner har vi?
Konjunksjoner på norsk er og, både – og, eller, enten – eller, verken (i bokmål og riksmål også hverken, i nynorsk også korkje) – eller, men, for og så.
Hva er konjunksjoner og subjunksjoner?
Konjunksjoner er bindeord. På forskjellig måte binder konjunksjonene ord, setningsledd og setninger sammen. Før skilte skolegrammatikkene mellom sideordnende og underordnende konjunksjoner. Vi tar her i bruk de nye betegnelsene og kaller de underordnende konjunksjonene – leddsetningsinnlederne – for subjunksjoner.
Hva betyr ordet subjunksjon?
Subjunksjon er en ordklasse som i norsk består av ubøyelige ord som innleder en leddsetning eller en infinitivskonstruksjon. Noen eksempler på subjunksjoner er at, hvis, å og som.
Hva er et konjunksjon? – Related Questions
Er Mens en konjunksjon?
MENS er en subjunksjon (tidligere kalt underordnende konjunksjon), men de fine ordene kan du foreløpig glemme.
Hvor mange konjunksjoner har vi?
Konjunksjoner (sideordningsord) er bindeord. En konjunksjon binder sammen like ord, setningsledd eller setninger. Vi har fem konjunksjoner som kan binde sammen like setninger.
Hvilke ord er subjunksjoner?
Subjunksjoner eller underordningsord er
ord som innleder leddsetninger.
Tre typer
- underordningsord som da, når, hvis, dersom, mens, etter at, før, fordi, om, enda, selv om, at, for at, slik at, slik som.
- infinitivsmerket å
-
ordene som og enn når de innleder leddsetninger.
Hvilke 10 ordklasser har vi?
De norske ordklassene er:
- substantiv.
- verb.
- adjektiv.
- pronomen.
- determinativ.
- preposisjon.
- adverb.
- subjunksjon.
Hvilke ord er determinativ?
Determinativer er en ordklasse med ord som fungerer som bestemmerord til substantiv. Noen eksempler på determinativer er ordene mitt, denne, mye og noen. Mange determinativer bøyes i kjønn og tall.
Hva er et preposisjon?
Preposisjoner er en ordklasse med små ord som ikke bøyes, for eksempel på, før eller av. Preposisjoner binder sammen ord eller fraser, og det leddet som står etter preposisjonen, blir underordnet det som står foran.
Hva er en ei og et?
Foran substantiv i ubestemt form entall har vi ubestemt artikkel. Foran hankjønnsord bruker vi artikkelen en, foran hunkjønnsord bruker vi artikkelen ei, og foran intetkjønnsord bruker vi artikkelen et.
Hva er et adverb?
Adverb er ord som sier noe om verb, adjektiv, andre adverb eller setninger. Flere av disse ordene kan gjøre språket levende og tydelig. Et adverb modifiserer (legger ekstra informasjon til) et verb, et adjektiv, et annet adverb eller en hel setning.
Når sier man på eller i?
Foran de fleste norske stedsnavn brukes i, men foran en del navn er på den rette preposisjonen fra gammelt. I dag er i på frammarsj og kommer inn også ved mange navn i den siste gruppa, særlig by- og tettsteder. Vi anbefaler likevel at man skriver på der tradisjonen er slik. Les mer om preposisjonene i og på.
Er det på skolen eller i skolen?
Noen institusjoner/hendelser/aktiviteter
| i eller på |
på |
| i/på butikken i/på kantina i/på teateret i/på kiosken i/på laben |
på apoteket på arbeid/jobb på biblioteket på diskotek på ferie på fest på (en) kafé på kino på (en) konsert på norskkurs på postkontoret på skolen på sykehuset |
Hvorfor sier man på Hamar?
Når på blir brukt foran bynavn som Hamar og Lillehammer, bryter dette med den språkbruken som normalt gjelder for bynavn, ifølge Torp. – Her er det imidlertid naturlig å bruke på fordi bynavnet sier at stedet opprinnelig lå oppe på noe, nemlig en fjellhammer, sier han.
Er det ifra eller i fra?
Formene med i brukes mest som adverb, det vil si når ordet er knyttet til et verb. Tore [sa ifra] om mobbing på arbeidsplassen. Vi skal [gå igjennom] søknaden din i morgen.
Kan man skrive ingen ting?
ingen ting (ikke en ting) / ingenting (ikke noe, intet)
Når bruker man for?
Når skal du bruke for? For kan være en preposisjon.Vi kan bruke det i mange ulike betydninger, men det som er felles for dem alle, er at ordet for er ubøyelig: Det var vanskelig for henne å spørre om hjelp. Jeg jobber for et advokatfirma i Trondheim.
Når bruker man ved?
Preposisjonen «ved»
- Stedspreposisjon som betyr «nær, ved siden av» (engelsk: by). Teodor bor ved parken.
- Ved kan også bety «på». Dette brukes særlig om institusjoner i et litt formelt språk (tilsvarer ofte engelsk «at»).
- Som tidspreposisjon i betydningen «(omtrent) samtidig med».
- Ved kan også bety «med» eller «gjennom».
Hvorfor heter det i og på?
Foran navngitte bygater er i det vanlige, men på er fast ved visse navn: på Drammensveien, på Karl Johan o.a. Dessuten brukes på om torg o.l.: på Solli plass, på Torgalmenningen. Om gateadresser er i likevel det vanlige, også der på ellers brukes: kontorer i Karl Johans gate 28, leilighet i Parkveien.
