Ord med lang vokal, dra-ord, får enkel konsonant. Ord med kort vokal, sprettord, får dobbel konsonant.

Hva er reglene for dobbel konsonant?

Hovedregelen er at ord bare kan ha dobbel konsonant etter kort vokal. Adjektivet fine (pene, vakre) har lang vokal (lang i) og må derfor skrives med enkel konsonant (én n). Verbet å finne og substantivet en finne (som er på fisken) skriver vi derimot med dobbel konsonant (to n-er) fordi i-en er kort.

Hva er ein konsonant?

En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel t og v er konsonanter, mens a og o ikke er det.

Hvorfor har vi dobbel konsonant?

Vi bruker dobbel konsonant for å vise forskjell på lang og kort vokal. Etter kort vokal skriver vi oftest to konsonanter: hatt, samme, bakke.

Hva er enkel og dobbel konsonant? – Related Questions

Er K en konsonant?

Konsonanter kan være stemte eller ustemte. [b], [d] og [g] er eksempler på stemte konsonanter, mens [p], [t] og [k] er ustemte. Når vi uttaler en stemt konsonant, vibrerer stemmebåndene; det gjør de ikke når konsonanten er ustemt.

Er R en konsonant?

Bokstavene/lydene a, e, i, o, u, y, æ, ø og å kaller vi vokaler. De andre bokstavene/lydene er konsonanter.

Hvor mange konsonanter finnes det?

Semittiske alfabeter

Den ble standardisert like før kristen tid, og det er herfra det moderne hebraiske alfabet har sin opprinnelse. Det består av 22 konsonanter, hvorav fire også kan brukes for lange vokaler.

Hva menes med bløte konsonanter?

Når p, t og k blir uttalt b, d og g etter lang vokal. Utbredelse: På Sørlandet og langs kysten på Sør-Vestlandet. Eksempel: Tap, mat og kake blir uttalt tab, mad og kage.

Hvilke vokaler har vi?

I det norske språket er ni vokalar (vokalfonem) det vanlege: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å.

Hva er harde konsonanter?

Konsonantene er harde når de følges av bakre vokal (a, o, u, å), og myke når de følges av fremre vokal (e, i, y, ä, ö).

Hvor i Norge sier man æ?

Nordnorsk I Nord-Norge sier de fleste e, eg, æ eller æg. Mange sier “ikkje”, men i byene og i Finnmark sier de fleste “ikke”. Helt i sør har mange tjukk l (pLomme), men ellers har de tynn (plomme).

Hvor sier de e for jeg?

Personlig pronomen

1. person, entall	I disse områdene, fylkene
I, ai, ej, æi	Nord-Trøndelag, Romsdal, deler av Sunnmøre, Oppland og Hedmark.
æ(g), e(g)	I største delen av landet: Sørlandet, store deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

1 more row

Hvor finner vi bløte konsonanter?

Bløte konsonanter

Denne konsonantovergangen finner vi også i Danmark, og det er nærliggende å tro at fenomenet er importert derfra, siden vi bare finner det i et avgrenset område mot Skagerrak-kysten. I motsetning til skarre-r er bløte konsonanter et målmerke som er på retur.

Har Stavanger tynn l?

Stavanger har flere kjente personer som har skrevet på stavanger-dialekt.

Tanangerdialekt:

Rulle-R / Skarre-R	Det er skarre-R.
Tjukk-L / Tynn–L	Alle L-ene er tynne.
Personlig pronomen	Man har kun EG i Tananger dialekt.
Palatalisering	Det er ingen palatalisering.
Apokope	Det er ingen apokope.

Hvem har tjukk l?

Tjukk l er en språklyd som finnes i en rekke norske dialekter på Østlandet, i Romsdal og på Nordmøre, i Trøndelag, på Helgeland opp til Nord-Salten og enkelte andre steder. Den regnes som et av hovedskillene mellom øst- og vestnorske dialekter.

Er Oslo en dialekt?

Oslodialekt (også kalt oslomål, vikamål og østkantmål, og historisk folkespråket, vulgærspråket og gatespråket) er en norsk dialekt og den tradisjonelle dialekten i Oslo.

Hvor kommer ordet slang fra?

Ordet slang har vore brukt på noko varierande måtar gjennom tidene. I engelsk dukkar det opp midt på 1700-talet, og då med om lag same tyding som cant – særspråk for yrkeskriminelle. Seinare blei slang nytta om eit slags «vulgærspråk» og gjerne blanda saman med dialekt.

Hvem snakker nynorsk?

Etter grensene fra 2020 er det tre fylker som har erklært at de har nynorsk som språkform: Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Vestland. I Rogaland er også flertallet av kommunene nynorskkommuner, men fylket har likevel erklært seg målformsnøytralt.

Hvordan snakket man på 1800 tallet?

På begynnelsen av 1800–tallet var talespråket i Norge dansk. Samtidig varierte talespråket i de ulike samfunnsklassene. Overklassen i byene utgjorde omtrent 20 prosent av befolkningen, og disse snakket hovedsakelig dansk, eller dansk med norsk uttale i formelle situasjoner.

Hvem ville beholde dansken i Norge?

Det første alternativet var å beholde dansk som skriftspråk. De fleste embetsmenn stemte for dette alternativet. De så på Danmark som en kulturnasjon, og ville beholde tett kontakt. En kjent person som stemte for dette alternativet, var dikteren Johan Sebastian Welhaven.