Rettsstat er en stat der utøvelsen av makt og myndighet i all hovedsak er regulert og begrenset av lover og andre offentliggjorte og generelle regler. Rettsstater omtales også som lovstater. Norge er en rettsstat hvor lovene, og særlig Grunnloven, regulerer bruk av makt og myndighet.
Hva er prinsippene for rettsstaten?
Rettsstat er en stat som kjennetegnes ved at forholdet mellom de øverste statsorganer er regulert gjennom rettsregler. Videre må statens indre maktutøvelse, som for eksempel politiets virksomhet, være styrt av rettsregler og være mest mulig transparent.
Hvorfor er Norge en rettsstat?
Norge er en rettsstat. Det vil si at staten blir styrt etter lover og regler, ikke ut fra mektige personers meninger, slik det var da Norge hadde eneveldige konger. Vi sier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene. Stortinget bestemmer hvordan lovene skal være.
Hva er en rettsstat Quizlet?
En stat hvor lovene er like for alle og alle får lik behandling av staten. I en slik stat kan man ikke betale seg ut av fengsel eller bli satt i fengsel uten grunn.
Hva er en rettsstat enkelt forklart? – Related Questions
Hva er rettssikkerhet Quizlet?
Rettssikkerhet er sikkerhet for enkeltpersoner som er trygget gjennom rettsordenen. Rettssikkerhet står sentralt i enhver rettstat. Saken blir først tatt opp i tingretten, hvis du klager kan den bli tatt opp i lagmannsretten og til slutt til høyesterett.
Hva er pluralisme Quizlet?
Pluralisme, mangfold, et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett. Et Et pluralistisk samfunn er et samfunn der hvor flere ulike levesett, religion og livssyn.
Hva betyr det at vi har rettssikkerhet?
Rettssikkerhet er en karakteristikk som særlig brukes om garanterte begrensninger for statens maktutøvelse overfor sine egne borgere. Rettssikkerhet innebærer blant annet at den offentlige makt blir utøvd med hjemmel i lov og at det finnes konstitusjonelle garantier som setter grenser for statens maktbruk.
Hva kjennetegner en politistat?
Politistat er en stat (land) der politiet og eller militærvesenet kan gripe inn mot statens innbyggere med overvåking, anholdelser, ransakinger og avhør uten bestemt lovhjemmel (eller ved vid fortolkning av de lover som fins), og hvor myndighetene kan fengsle personer i ubegrenset tid uten rettergang eller dom.
Hvem er makten fordelt mellom i Norge?
Den lovgivende/bevilgende, utøvende og dømmende makt skal ligge i henholdsvis parlament, konge/regjering og domstolene. De tre statsmaktene skal være separate institusjoner som ikke griper inn i hverandres arbeid. Makten skal balanseres slik at hver av institusjonene fungerer som en motmakt mot de to andre.
Hva er maktfordelingsprinsippet i Norge?
Maktfordelingsprinsippet, eller bare maktfordeling, er et politisk og juridisk prinsipp som går ut på at statsmakten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Maktfordelingsprinsippet er nedfelt i grunnlovene til mange land, også i den norske Grunnloven.
Hvem har mest makt i Norge i dag?
Kongen er Norges formelle statsoverhode, og etter Grunnloven er det Kongen i statsråd (Kongens råd) som er Norges utøvende makt.
Hvem er de tre statsmakter i Norge?
I 1748 formulerte han maktfordelingsprinsippet, som skulle sikre at statsmakten ble delt på tre uavhengige organer: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Disse organene skulle være uavhengige av hverandre, og ingen skulle dominere over noen av de andre.
Hvem er den utøvende makt?
Utøvende makt (regjeringen) er makt til å iverksette, håndheve, tolke og opprettholde lover og lovlige beslutninger på statens vegne. Utøvende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt under maktfordelingsprinsippet. Utøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer.
Hvem kan fremme mistillitsforslag?
Et mistillitsvotum eller mistillitsforslag er en votering i en lovgivende forsamling med parlamentarisme der flertallet kan uttrykke mistillit til den sittende regjeringen eller et medlem av regjeringen, som dermed konstitusjonelt tvinges til å gå av.
Hva er den lovgivende makt?
Lovgivende makt er makt til å vedta, endre og oppheve lover. Lovgivende makt er en av de tre maktområdene som defineres og holdes adskilt i henhold til maktfordelingsprinsippet.
Hvem er det som styrer i Norge?
Norges regjering er landets utøvende makt og fremmer lovforslag og saker for Stortinget. Regjeringen har også ansvar for å iverksette beslutningene som Stortinget fatter. Regjeringen ledes av statsministeren og består av et varierende antall statsråder som utnevnes av kongen.
Når tok Støre over?
oktober 2021 og fungerte som forretningsministerium frem til den nye regjering tok over 14. oktober 2021 klokken 12.
Kva gjer ein minister?
I politikken
En minister som er medlem av en regjering, har ofte ansvar for et bestemt saksområde, som ofte inkluderer et ministerium (eller departement) og underliggende etater. En minister uten et slikt fastsatt ansvarsområde kalles minister uten portefølje.
Hva gjør storting?
Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Det består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. I henhold til Grunnloven § 49 er Stortinget «folkets» instrument for å utøve den lovgivende makt. Stortingsvalg avholdes hvert fjerde år.
Hvem er nest etter kongen?
Stortingets president, Statsministeren, Høyesterettsjustitiarius, Stortingets visepresident, Regjeringens medlemmer med ektefeller har ved Det kongelige hoff gang og sete nest etter Kongehuset og fremmede kongelige eller fyrstelige personer.
