Hva er ein domstol?

En domstol er en institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker. En domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt.

Hvem sitter i domstolene?

Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med én juridisk dommer, eventuelt to lekdommere og eventuelle fagkyndige dommere.

Hva slags saker behandler domstolene?

Tingrettene behandler både sivile saker og straffesaker. De behandler også saker om midlertidig sikring, tvangsfullbyrdelse og offentlig skifte av fellesbo, konkursbo og dødsbo. I tillegg registrerer de dødsfall, utsteder skifteattester og notarialbekreftelser.

Hva er ein domstol? – Related Questions

Hva er den høyeste domstolen i verden?

Det er den høyeste ære juridisk sett for en jurist å sitte som folkerettsdommer ved den internasjonale domstolen i Haag som er den høyeste rangerte domstolen i verden.

Hva er forskjellen på ombudene og domstolen?

Ombudet skal være et alternativ til domstolene, og saksbehandlingen er i hovedsak enklere og raskere. Ombudet skal være et lavterskeltilbud og saksbehandlingen er gratis. Selv om ombudets konklusjoner ikke kan tvinges igjennom, gir uttalelsene et godt grunnlag for frivillige løsninger.

Hvilke saker kommer opp i Høyesterett?

Det følger av Grunnloven § 88 første ledd første punktum at «Høyesterett dømmer i siste instans». Av det følger at Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer rettssaker; både straffesaker, sivile saker, forvaltningssaker og forfatningssaker (grunnlovsspørsmål).

Hva gjør tingretten?

I straffesaker er tingretten normalt sammensatt av én fagdommer og to meddommere, men i alvorligere saker kan retten settes med to fagdommere og tre meddommere. I visse typer straffesaker skal retten settes med fagkyndige meddommere.

Hva vil det si at domstolene er uavhengige?

Ifølge vår statsforfatning er dommerne uavhengige i avgjørelsen av den enkelte sak. Dommerne kan ikke instrueres i hvordan de skal dømme, og Høyesterett avgjør saker med endelig virkning. Uavhengige domstoler gir innbyggerne beskyttelse mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene.

Hvor mange domstoler har vi i Norge?

Alminnelige domstoler
  • Tingretten dømmer i første instans. Det finnes 60 domstoler i første instans fordelt på 59 domssogn.
  • Lagmannsretten dømmer i andre instans. Det finnes seks lagmannsretter.
  • Høyesterett dømmer i siste instans og har hele landet som rettskrets.

Hvordan domstolene er bygd opp?

Domstolene er bygd opp i et hierarkisk system med Høyesterett som øverste domstol. Deretter kommer, lagmannsrett, herreds- og byrett og forliksråd (dømmende myndighet i visse sivile saker.)

Kan tingretten avvise saker?

Etter at stevningen er kommet inn til retten, undersøker dommeren om den oppfyller kravene i loven. Hvis det ikke er tilfelle, så avvises saken. Er stevningen i tråd med kravene, sendes den til saksøkte. De saksøkte får en frist til å svare, vanligvis tre uker.

Hvordan kan jeg bli meddommer?

Hvem kan bli meddommer?
  1. du er folkeregistrert i Oslo kommune.
  2. du er over 21 år og under 70 år ved valgperiodens start 01.01.2025.
  3. du snakker og forstår norsk.
  4. du er statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller har stått innført i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre siste årene.

Hvem kan være i en jury?

ha fylt 21 år og være under 70 år når du velges. ikke være fradømt stemmeretten. ikke være under offentlig gjeldsforhandling, konkursbehandling, eller i konkurskarantene. stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen.

Hva tjener en meddommer?

Meddommer.no – Hva får meddommere i godtgjørelser? Som meddommer får en som hovedregel enten 250 kroner per dag eller tapt arbeidsfortjeneste, i tillegg til reise- og kostgodtgjørelse etter statens satser.

Hvem er jury i Norge?

Juryordningen i Norge ble avviklet av Stortinget i juni 2017 og erstattet av meddomsrett for alle saker som kom til lagmannsrettene etter 1. januar 2018. Norge har ikke lenger jury i noen saker i domstolene.

Hvordan kan jeg bli dommer?

For å bli dommer må du:
  1. ha avlagt juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap.
  2. være norsk statsborger.
  3. ikke ha blitt fradømt stemmerett i offentlige saker.
  4. ha orden i egen økonomi.
  5. ha fylt 30 år for å bli dommer i høyesterett og 25 år for de øvrige domstolene.

Hvor ofte blir man kalt inn som meddommer?

Normalt sett kalles man inn én til tre ganger i året. Varigheten på rettsakene vil variere, men vanligvis tar de én til tre dager. Det hender likevel at enkelte rettsaker varer opptil flere uker.

Når går saken?

Domstolene har en målsetting om å få berammet sine saker innenfor et tidsrom på 90 dager. 3) Hvis “alt går som det skal” og saken er helt kurant, blir utgangspunktet derfor at det vil gå ca. 120 dager fra en sak har kommet inn til statsadvokaten og til hovedforhandlingen i tingretten er i gang.

Er alle dommer offentlig?

Dommer er som hovedregel offentlige etter domstolloven § 130. Dommene gjøres normalt tilgjengelig for mediene i en fysisk pressemappe eller elektronisk mappe. Dommernes mediegruppe – journalister og redaktører kan søke bistand hos en gruppere dommere når det gjelder spørsmål omkring rettsavgjørelser.

Leave a Comment