Navnet DNA er en forkortelse som står for deoxyribonucleic acid, eller deoksyribonukleinsyre på norsk. DNA er et kjemisk stoff, en nukleinsyre, som består av store molekyler. DNA har form som en lang, dobbelttråd heliks hvor genene ligger etter hverandre på rekke. Disse trådene er pakket tett sammen i kromosomer.
Hva er forskjellen på DNA og RNA?
RNA likner DNA, men i motsetning til DNA som er dobbel-trådet er RNA enkelt-trådet. RNA lages fra oppskrifter (gener) i DNA-et. Mange RNA-tråder blir brukt videre som maler til å lage proteiner, men ikke alle. De RNA-trådene som ikke blir proteiner har andre oppgaver.
Hva finnes i DNA?
DNA – deoksyribonukleinsyre
DNA-molekylene er bygget opp av tre kjemiske bestanddeler: et sukker (deoksyribose), en av fire forskjellige baser og fosfat. Enheten ‘Base-Sukker-Fosfat’ kalles nukleotider – og DNA-molekylene består av to nukleotid-kjeder tvunnet omhverandre i en karakteristisk dobbel-heliks.
Hvorfor er DNA viktig?
Til sammen har hvert menneske flere milliarder celler. DNA finnes først og fremst i den enkelte cellens cellekjerne, som fungerer som et slags kommandosenter”. De energiproduserende enhetene i cellene (mitokondriene) inneholder også litt DNA. Hovedregelen er at alle celler hos et menneske har samme DNA-nnhold.
Hva er DNA forkortelse? – Related Questions
Hvor ligger DNA i kroppen?
I de komplekse eukaryote cellene som planter, dyr og andre flercellede organismer er bygget opp av, finnes mesteparten av DNA-et i cellekjernen. De energiproduserende organellene kjent som kloroplaster og mitokondrier har også et eget DNA, i likhet med mange virus.
Hvem fant DNA?
Livets hemmelighet. 28. februar 1953 var dagen da amerikanske James Watson (1928–) og engelske Francis Crick (1916–), som begge arbeidet ved Cavendish-laboratoriet ved University of Cambridge, for første gang kunngjorde at de hadde lyktes i å konstruere en ikonisk modell av DNA-molekylets tredimensjonale struktur.
Hva er et DNA enkelt forklart?
DNA (forkortelse for deoksyribonukleinsyre, eller deoxyribonucleic acid på engelsk) er lange molekyler som består av to tråder som er tvunnet om hverandre og danner en dobbeltspiral, en DNA-dobbelheliks. Trådene er bygget opp av fire byggesteiner: de kjemiske basene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og thymin (T).
Hva brukes isolert DNA til?
Vanligvis benyttes prøver fra hår, kinnceller, blod og spytt til å isolere DNA fra mennesker. DNA isolert ved metoden som benyttes i dette forsøket kan brukes til f. eks. DNA-profilering og analyse av et individs genetikk i forbindelse med medisinsk behandling eller rettsmedisin/kriminaletterforskning.
Hvorfor er det så viktig at DNA molekylene kan kopieres?
Kopieringen er nødvendig når celler deler seg og danner nye celler, fordi de nye cellene må ha et komplett DNA. Kopieringen skjer før selve celledelingen starter, slik at de nye DNA-trådene er klare når cellen deler seg.
Hva er fordelen med å ha arvestoffet i en cellekjerne?
Disse organismene har det meste av DNA i cellekjernen. Det er fordelt på flere lineære kromosomer som ser ut som lange tråder. Hva er fordelen med å ha arvestoffet i en cellekjerne? Arvestoffet i cellekjernene er beskyttet mot skader og nedbrytning av en dobbelt kjernemembran.
Hvilke gener arver man?
I utgangspunktet arver avkom like mange gener fra mor som fra far, og om genene kommer fra mor eller far har ingen betydning for hvilke egenskaper barnet får. Noen gener oppfører seg imidlertid annerledes. De kan skrus av eller på avhengig av om de stammer fra en eggcelle eller fra en sædcelle.
Hva arver vi fra foreldrene våre?
Når gener overføres fra foreldre til avkom kalles det arv eller nedarving. Når avkom arver gener fra sine foreldre får de en genutgave (allel) fra hver av foreldrene (én fra mor og én fra far). De cellene som overfører genene til neste generasjon kalles kjønnsceller.
Hvor mye gener deler man med søsken?
Søskenpar vil i gjennomsnitt være 50 prosent genetisk identiske, men genen kan også skille seg med 90 eller 10 prosent. Det er mulig å få et ikke-enegget tvillingpar som nesten ikke deler noen gener.
Hvor mye DNA deler kusiner?
Fettere og kusiner – om lag 12,5 prosent
Fettere og kusiner deler halvparten av genene sine med foreldrene sine, som i gjennomsnitt deler halvparten av genene med foreldrene dine, som du deler halvparten av genene dine med. Altså må 100 i gjennomsnitt halveres tre ganger: til 50, 25 og til slutt 12,5 prosent.
Hvor mange prosent DNA deler vi med en banan?
Til sammenligning deler vi «bare» 50 prosent av genene våre med bananer, og den felles stamforelderen er omtrent 1,5 milliard år gammel. Enda færre gener deler vi med bakterier og sopp. De vi deler, er imidlertid svært like.
Hva kan DNA fortelle oss?
Undersøkelser av DNA, arvestoffet vårt, kan brukes til å identifisere personer eller til å fastslå slektskap mellom to personer. Men hvordan bør disse testene brukes? Det er kun ørsmå mengder biologisk materiale som trengs for å utføre en DNA-analyse og lage en DNA-profil.
Hvem må avgi DNA?
Politiet har tillatelse i loven til å innhente DNA i alle tilfeller der det er skjellig grunn til mistanke mot personen (dvs. over 50 % sannsynlighet for at personen er skyldig), og straffen for lovbruddet vil kunne medføre frihetsstraff.
Hvor lenge er DNA på ting?
“Hvor lenge DNA-et til en person kan gjenfinnes etter samleie er et godt spørsmål. Det finnes ingen “hard tidsgrense” der man ikke lenger kan finne DNA. Noen steder praktiserer 3 dager som grense, andre opp mot en uke.
Hva kan endre DNA?
Vi kan og skru av og på gener for å tilpasse oss forandringer i miljøet rundt oss. Livsstilsfaktorer som stress, trening, kosthold, røyking og medikamentbruk, påvirker også hvilke gener som brukes. Epigenetikk er læren om disse endringene i genaktiviteten.
Hvorfor ligner vi på foreldrene våre?
Y-kromosomet, som alltid kommer fra far, er mye mindre enn det som kommer fra mor. Derfor får gutter mindre arvestoff fra pappene sine enn fra mammaene. – I tillegg til disse to kromosomene kommer alle de andre kromosomene. Her bidrar både mamma og pappa med hvert sitt sett, forteller Torfinn Ørmen.
