Hva er en politisk eksponert person (PEP)?
Politisk eksponerte personer er personer som har eller har hatt følgende verv eller stillinger: Medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i statlig foretak. Direktør, styremedlem eller annen person i øverste ledelse i internasjonal organisasjon.
Hvem er PEP i Norge?
Politisk eksponerte personer er fysiske personer som innehar eller har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en annen stat enn Norge. Slike kunder skal underlegges forsterket kundekontroll.
Hva er PEP i Norsk Tipping?
Du er PEP hvis du har, eller har hatt, et høytstående offentlig verv eller stilling i Norge eller utlandet. Følgende spesifikke nasjonale stillinger og verv medfører status som PEP i tråd med opplistingen i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f: Statsoverhode, regjeringssjef, minister eller assisterende minister: Kongen.
Hvorfor spørsmål om PEP?
Som bank er vi pålagt å følge ekstra godt med på personer med høytstående verv eller stillinger, ofte omtalt som politisk eksponerte personer (PEP). Dette skyldes at personer som innehar høytstående politiske verv eller andre lignende posisjoner internasjonalt er ansett som en risikogruppe når det gjelder hvitvasking.
Hva betyr det å være PEP? – Related Questions
Hvor lenge er man en PEP?
Spørsmål: Hvor lenge vil en PEP fremkomme i listen etter at personen har gått av fra den rolle som gjorde personen til en PEP? Svar: I 20 år. Datoen for når personen fratrådte rollen som definerte han/hun som en PEP vil også fremkomme som “expired”-dato i tjenesten.
Er ordfører PEP?
Vi gjør oppmerksom på at person som innehar verv/stilling som ordfører eller rådmann ikke er å regne som PEP i kraft av sin stilling.
Hva er forskjellen på en ordfører og en rådmann?
Ordføreren er kommunens øverste politiske leder, i motsetning til en rådmann, eller eventuelt et byråd, som er kommunens administrative leder. I enkelte kommuner var det forsøk med direkte ordførervalg i lokalvalgene fra 1999 til 2007.
Hvem gjelder hvitvaskingsloven for?
Hvem gjelder den norske hvitvaskingsloven for? Regelverket gjelder for rapporteringspliktige selskaper som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske selskaper (NUF) som er rapporteringspliktige. Det følger av hvitvaskingslovens § 4 hvilke bransjer og yrker som er underlagt loven.
Hva er Virksomhetsinnrettet risikovurdering?
Virksomhetsinnrettet risikovurdering
Denne risikovurderingen skal identifisere og vurdere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering som kan skje i virksomheten, herunder identifisere deler av virksomheten med høyere risiko.
Hvem må godkjenne virksomhetens risikovurdering knyttet til hvitvasking?
Den som rapporterer må identifisere og vurdere risiko for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til de enkelte produktene og tjenestene som virksomheten tilbyr, uavhengig av om det representerer høy eller lav risiko. Det må vurderes risiko i nye produkter og tjenester, samt ny teknologi, før de lanseres.
Hva er risikobasert tilnærming?
En risikobasert tilnærming innebærer at omfanget av tiltakene som skal gjøres etter regelverket, øker der risikoen er høyere enn vanlig. I situasjoner der risikoen på den annen side er lavere, kan omfanget av tiltak reduseres.
Hva er iboende risiko?
Iboende risiko er nivået på risikoen når man ikke tar hensyn til de ulike tiltakene og kontrollaktivitetene som er etablert for å redusere den.
Når skal en virksomhet gjennomføre en risikovurdering?
Virksomheten skal gjennomføre en risikovurdering før personopplysninger behandles og før man tar i bruk et informasjonssystem.
Hva er de tre stegene i risikovurdering?
Tre enkle spørsmål er kjernen i risikovurderingen: Hva kan gå galt? Hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?
Hva er risikovurdering en vurdering av?
Risikovurdering er en systematisk gjennomgang av hva som kan gå galt på arbeidsplassen. Risikovurdering brukes for å vurdere om eksisterende tiltak er gode nok, eller om enheten må iverksette og gjennomføre nye tiltak for å redusere risikoen.
Hvor ofte bør det foretas en risikovurdering?
Når og hvor ofte skal risikovurdering gjøres? Risikovurdering skal være et kontinuerlig arbeid, og skal gjennomføres jevnlig. I tillegg bør det gjennomføres risikovurdering når det har skjedd endringer som kan få betydning, som for eksempel innkjøp av maskiner og utstyr, ombygninger og flere nyansatte.
Hvilke 4 trinn følger vi i en risikovurdering?
Søk hjelp utenfra dersom risikokildene er omfattende eller komplekse, slik at dere får tilstrekkelig kompetanse til å vurdere dem. Trinn 1: Finn risikokildene Trinn 2: Hva kan skje og hvor sannsynlig er det? Trinn 3: Hva kan vi gjøre for å hindre det? Trinn 4: Tiltak og videre arbeid.
Hva er forskjellen på en risikoanalyse og en risikovurdering?
Innholdsmessig er det ingen vesentlig forskjell i arbeidet som skal gjøres om en kaller hele prosessen risikovurdering eller risikoanalyse. I begge tilfeller velges og brukes ulike metoder avhengig av problemstillingen som skal vurderes og analyseres.
Hva er forskjellen på risikovurdering og SJA?
Dersom et arbeid skiller seg ut fra normal praksis, og kan medføre en risiko, skal det gjennomføres en risikovurdering som gjerne kalles sikker jobb analyse (SJA).
Hvor høyt er det lov å jobbe i stige?
Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere enn 4 meter.
