8 tips til deg som skal skrive norsk fordypning
-
Skriv om noe du er interessert i.
- Lag en tydelig problemstilling.
- Snakk med læreren din.
- Velg noe du kan få på eksamen.
-
God struktur er viktig.
- Jobb med språket.
- Øv deg på å presentere teksten din for andre, eller la andre lese gjennom teksten din.
- Ikke utsett skrivingen.
Hva er en fordypningsoppgave i norsk?
En fordypningsoppgave – eller særemne, som det også ofte kalles – er en oppgave der du arbeider med et emne som du selv har valgt, på en utforskende måte. Emnet må handle om enten litteratur, språk, eller noe annet som kan kalles «norskfaglig».
Hva kan man skrive om i en fordypningsoppgave?
Det kan for eksempel være bøker/artikler om litterær analyse, om en relevant litterær epoke e.l. Husk at du skal analysere boka/bøkene du velger deg, altså primærteksten (hovedteksten) din. Da er det viktig at du bruker relevante fagspråk og begreper på riktig måte.
Hvordan skrive en god innledning fordypningsoppgave?
Innledning i særemnet
- Presentasjon av temaet og problemstillingen din.
- Kort presentasjon av primærlitteraturen, og hvorfor denne er relevant for temaet og problemstillingen din.
- En presentasjon av hvordan du har tenkt å gå frem i oppgaven, dvs. hvilke elementer du skal undersøke nærmere og i hvilken rekkefølge.
- Ev.
- Ev.
Hvordan skrive en god fordypningsoppgave i norsk? – Related Questions
Hvordan starte en norsk tekst?
Det kanskje viktigste punktet her, er å pirre leserens nysgjerrighet. En måte å gjøre dette på, er å hinte om hva som presenteres i resten av teksten, uten å avsløre nøyaktig hva. En god innledning bør dessuten ikke være for lang. Ofte er innledningen bare noen få linjer lang.
Hvor lang er en fordypningsoppgave?
Fordypningsoppgaven er ikke knyttet opp til en eksamen eller en disputas, men kan brukes som utgangspunkt for fagartikler og faglige foredrag. I så fall vil man også kunne få uttelling også i kategori 5. Oppgavebesvarelsen bør være på 10-15 A4 sider, maskinskrevne med skriftstørrelse 12 og 1 ½ linjeavstand.
Hvordan starte en god innledning?
I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.
Hvordan starte en innledning eksempel?
Innledningen bør, sammen med tittelen, fortelle leseren hva den drøftende artikkelen handler om. Her bruker vi to eksempler: Du har valgt tittelen Bør unge menn vente med å få lappen til de er 23 år? I innledningen kan du kort informere om bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet.
Hvordan skal en innledning se ut?
Innledningen inneholder gjerne: Bakgrunn for valg av tema. Avgrensning og problemstilling (forskningsspørsmål) Disposisjon over resten av oppgaven.
Hvordan skrive innledning med problemstilling?
Innledning. Her skriver du hvordan du har forstått oppgaven og hva du har tenkt å gjøre. Innledningen skal på en kort og konsis måte gi leseren et innblikk i hva oppgaven inneholder. I noen oppgaver skal problemstilling (og bakgrunn for valg av den) komme klart fram i innledningen.
Hvordan skrive en god oppgave?
Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?
- Svar på et spørsmål/en problemstilling.
- Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
- Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
- Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)
Hvordan skrive en fagtekst i norsk?
En fagtekst skal naturlig nok være basert på faglitteratur, altså kilder du har brukt. Da er det viktig å gjøre det klart og tydelig for leseren hvor du har hentet fagstoffet ditt fra. I følge læreplanen i Psykologi 2 skal du kunne innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte.
Hvordan få til en god drøfting?
Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.
Hvordan kan jeg argumentere?
Argumentasjon: enkelt sagt
Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). Denne definisjonen av argumentasjon vil ofte være tilstrekkelig for å kunne argumentere i en oppgave. For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan lage en god problemstilling?
Når du skal lage en problemstilling, må du starte med å formulere et spørsmål. Den enkleste måten å lage et spørsmål på er å bruke spørreord som hva, hvem, hvor, hvilke, hvordan og hvorfor. Problemstillingen bør også være kort og blir vanligvis formulert i en setning og ett enkelt spørsmål.
Kan man ha to spørsmål i en problemstilling?
Problemstilling: kan være både forskningsspørsmål og hypoteser. Problemstillingen din kan gjerne være stilt som et spørsmål, men den må ikke være det.
Hva bør en problemstilling starte med?
Hovedregelen er at en problemstilling bør være tydelig, avgrenset og spisset til ditt tema. – Hvordan lager man en god problemstilling? – Først introduserer du et tema, for å kunne drive frem et poeng. Problemstillingen er dermed ofte et spørsmål, der du formulerer det diskusjonen din skal handle om.
Hva er metode i oppgaveskriving?
Metode og oppgaveskriving tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving. En innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis i boka.
Hvor lang skal en innledning være?
Generelt kan man si at innledningen skal være kort, gjerne bare noen få linjer. Innledningen har som oppgave å lede leseren inn i emnet og skape nysgjerrighet etter å lese resten.